Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ 

å leve hver dag

så godt som æ klare 

med det æ står i. 

I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på UNN, 

til min aller første stråling. 

Æ huske veldig godt kor gla æ va, 

for endelig å komme i gang med kreftbehandlingen. 

Da hadde æ levd med visshet om kreft i en måned, 

og æ va rågira på å komme igang. 

Æ va så jævlig kampklar. 

Det var krevende å vente på behandling, å vite at kreftcellene bare ble flere... 

Æ va fornøyd med å få cellegift, nå skulle endelig kreftcellene mine få kamp.

Heldigvis viste æ ikke på det tidspunktet 

ka de neste 10 årene hadde med til mæ og flokken min. 

Æ har sagt mange ganga,

 at dersom æ hadde vist ka som venta, 

så kan det være at æ da hadde takket nei til behandling

-og bare latt naturen gå sin gang. 

Æ fikk livmorhalskreft i 2012, skjoldbruskkjertelkreft i 2013 (reoperert i 2014)

og hudkreft i 2014. 

Æ har hatt kniven på strupen, bokstavlig talt. 

Pappa fikk blodkreft i 2015, 

og var tidvis svært syk i mange år, 

til han var tom for krefter og selv valgte å avslutte behandlingen.

Han døde i 2018. 

Fine pappaen min, her er han enda ved godt mot. 

Mamma fikk lungekreft i 2017. 

Stråling mot hodet hennes (for å hindre spredning dit) 

gjorde at hun fikk en massiv kognitiv kolaps i hjernen. 

Vi mista den mamma vi kjente, 

men hun levde videre til hun døde i 2020. 

Vi som var nært henne ble god kjent med ventesorg. 

Snille gode mamma, ho fikk en tøff utgang på livet. 

I 8 år levde æ og flokken min med alvorlig sykdom nært oss, 

og det ble for oss normalen på å leve. 

Vi lærte oss å manøvrere innimellom all sykdom, 

og lage gode øyeblikk i hverdagen. 

Det var viktig for oss å gjøre fine ting ilag

Æ huske at æ brukte å tenke

fuck livet mitt

når æ sprang mellom 3. og 4. etg på Hammerfest sykehus

kor både mamma og pappa var innlagt. 

Kæm trengte mæ mest? 

Det var. brutalt å forholde seg til at både mamma og pappa var alvorlig syk. 

Og når pappa døde, 

var det nesten ikke rom for å sørge. 

For da var det mamma som trengte oss. 

Det er vont å miste de man e gla i 

Da mamma døde i 2020, 

var det på mange måter en lettelse. 

Da viste æ at no har både mamma og pappa det godt, 

-der de var. 

Å følge deres reise ut av denne tiden

var svært krevende. 

De siste årene i livene deres var strevsomme og full av lidelse, 

og til sist kom døden som en venn. 

For oss som er igjen 

er det godt å tenke på alle de gode minnene vi har 

etter de flotte menneskene som mamma og pappa va. 

Minnene lever videre i oss. 

Da mamma var dratt ut av tiden, 

snudde livet mitt brått om. 

Æ fikk vite at begge jentene mine var gravide, 

og med 5 ukers mellomrom kom Anne og Ludvig til oss. 

Så vakkert kan livet også være 

Æ ble bestemor til to skatta. 

Å være bestemor er en ubeskrivelig glede, 

og æ må erkjenne at mitt liv hverken er kjedelig eller gjennomsnittlig.

DET svinger fra sorg til glede, 

og kommer med alle nyansene i mellom der. 

Lille Anne på bestemorarmen

Et deilig kyss fra lille Ludvig

Æ vil ikke leve livet mitt som før, 

æ vil ikke tenke sånn som æ gjorde tidligere, 

og æ vil ikke prioritere som før all sykdom. 

No e det et mål for mæ 

å leve

sånn at når æ kommer til veis ende 

så skal det være et solid flertall med dagene i "solskinn".

I Repparfjord elva er det så godt å være

De dagene som kommer med "uvær, storm og tåke" 

er også velkommen, 

for de hjelpe mæ å navigere 

-og holde stå kurs mot selve målet i livet.

Å leve

Laksefiske byr på eksplosive lykkefølelser 

Isbading med gode venner er et sabla digg kick 

For mæ e det klokt å stoppe opp litt, 

i en travel hverdag

å virkelig tenke over kor heldig æ e

som leve

-for mæ e det ikke en selvfølge. 

Det e åsså viktig for mæ å følgene drømman æ har, 

-for en dag er det for sent. 

Tur over vidda med gode folk skriv sæ rett inn i livets minnebok med fete bokstaver

 

Det er rart å tenke tilbake på alt som har vært de siste ti årene. 

-innimellom kjennes de ut som et liv....

Men akkurat no e det sabla fint å være mæ, 

og det e æ svært takknemlig for. 

Det e godt å være forelska og ha en kjærest å dele dagan med