lørdag 22. oktober 2022

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ 

å leve hver dag

så godt som æ klare 

med det æ står i. 


I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på UNN, 

til min aller første stråling. 

Æ huske veldig godt kor gla æ va, 

for endelig å komme i gang med kreftbehandlingen. 

Da hadde æ levd med visshet om kreft i en måned, 

og æ va rågira på å komme igang. 

Æ va så jævlig kampklar. 


Det var krevende å vente på behandling, å vite at kreftcellene bare ble flere... 

Æ va fornøyd med å få cellegift, nå skulle endelig kreftcellene mine få kamp.

Heldigvis viste æ ikke på det tidspunktet 

ka de neste 10 årene hadde med til mæ og flokken min. 

Æ har sagt mange ganga,

 at dersom æ hadde vist ka som venta, 

så kan det være at æ da hadde takket nei til behandling

-og bare latt naturen gå sin gang. 


Æ fikk livmorhalskreft i 2012, skjoldbruskkjertelkreft i 2013 (reoperert i 2014)

og hudkreft i 2014. 

Æ har hatt kniven på strupen, bokstavlig talt. 

Pappa fikk blodkreft i 2015, 

og var tidvis svært syk i mange år, 

til han var tom for krefter og selv valgte å avslutte behandlingen.

Han døde i 2018. 


Fine pappaen min, her er han enda ved godt mot. 


Mamma fikk lungekreft i 2017. 

Stråling mot hodet hennes (for å hindre spredning dit) 

gjorde at hun fikk en massiv kognitiv kolaps i hjernen. 

Vi mista den mamma vi kjente, 

men hun levde videre til hun døde i 2020. 

Vi som var nært henne ble god kjent med ventesorg. 


Snille gode mamma, ho fikk en tøff utgang på livet. 

I 8 år levde æ og flokken min med alvorlig sykdom nært oss, 

og det ble for oss normalen på å leve. 

Vi lærte oss å manøvrere innimellom all sykdom, 

og lage gode øyeblikk i hverdagen. 


Det var viktig for oss å gjøre fine ting ilag


Æ huske at æ brukte å tenke

fuck livet mitt

når æ sprang mellom 3. og 4. etg på Hammerfest sykehus

kor både mamma og pappa var innlagt. 

Kæm trengte mæ mest? 

Det var. brutalt å forholde seg til at både mamma og pappa var alvorlig syk. 

Og når pappa døde, 

var det nesten ikke rom for å sørge. 

For da var det mamma som trengte oss. 


Det er vont å miste de man e gla i 

Da mamma døde i 2020, 

var det på mange måter en lettelse. 

Da viste æ at no har både mamma og pappa det godt, 

-der de var. 

Å følge deres reise ut av denne tiden

var svært krevende. 

De siste årene i livene deres var strevsomme og full av lidelse, 

og til sist kom døden som en venn. 

For oss som er igjen 

er det godt å tenke på alle de gode minnene vi har 

etter de flotte menneskene som mamma og pappa va. 


Minnene lever videre i oss. 


Da mamma var dratt ut av tiden, 

snudde livet mitt brått om. 

Æ fikk vite at begge jentene mine var gravide, 

og med 5 ukers mellomrom kom Anne og Ludvig til oss. 


Så vakkert kan livet også være 


Æ ble bestemor til to skatta. 

Å være bestemor er en ubeskrivelig glede, 

og æ må erkjenne at mitt liv hverken er kjedelig eller gjennomsnittlig.

DET svinger fra sorg til glede, 

og kommer med alle nyansene i mellom der. 


Lille Anne på bestemorarmen


Et deilig kyss fra lille Ludvig


Æ vil ikke leve livet mitt som før, 

æ vil ikke tenke sånn som æ gjorde tidligere, 

og æ vil ikke prioritere som før all sykdom. 


No e det et mål for mæ 

å leve

sånn at når æ kommer til veis ende 

så skal det være et solid flertall med dagene i "solskinn".


I Repparfjord elva er det så godt å være


De dagene som kommer med "uvær, storm og tåke" 

er også velkommen, 

for de hjelpe mæ å navigere 

-og holde stå kurs mot selve målet i livet.


Å leve

Laksefiske byr på eksplosive lykkefølelser 


Isbading med gode venner er et sabla digg kick 

For mæ e det klokt å stoppe opp litt, 

i en travel hverdag

å virkelig tenke over kor heldig æ e

som leve

-for mæ e det ikke en selvfølge. 


Det e åsså viktig for mæ å følgene drømman æ har, 

-for en dag er det for sent. 


Tur over vidda med gode folk skriv sæ rett inn i livets minnebok med fete bokstaver

 

Det er rart å tenke tilbake på alt som har vært de siste ti årene. 

-innimellom kjennes de ut som et liv....

Men akkurat no e det sabla fint å være mæ, 

og det e æ svært takknemlig for. 


Det e godt å være forelska og ha en kjærest å dele dagan med 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...