tirsdag 27. mars 2018

Mamma og pappa


Mine foreldre er av de kjærligste æ vet om <3 


I det forrige blogginnlegget æ skreiv
kunne æ spørre mamma
om ho ville at æ skulle skrive at også ho har fått kreft.

Ho ville at æ skulle skrive om det,
så slapp ho belastningen med å fortelle sjøl.

Ho satt i senga på UNN og leste det innlegget,
mens tåran rant nedover kinnet hennes.

Stakkars mamma mi,
ho var helt nedkjørt av all sykdom i nær familie,
før ho begynte sin egen behandling.



Mamma i kjent posisjon på UNN.



Den her gangen kan æ ikke spørre ho mamma,
for ho vil ikke forstå å svare mæ.

Derfor har æ drøfta med nærmeste familie,
ka som e rett å gjøre.

Siden mamma var selveste
Frk. facebook,
vet æ at mange savne ho der.
Spørsmål i innboksen min forteller oss at mange er bekymret,
og vi velger derfor å fortelle.


Mamma var ferdig behandlet for lungekreft i november,
og resultatene var oppløftende.
Svulsten på ca 8 cm var borte,
stråling og cellegiften hadde tatt knekken på den.



Mamma og mæ, vi e gla for at svulsten hennes e borte. Og æ har vært på kontroll og e stadig like frisk. 



Så gla som vi var!
Endelig kunne vi trekke pusten,
og tenke at mamma var heldig og ble frisk.



Lisa mi og Bestemor hadde mange gode stunder ilag på UNN <3 


Fordi lungekreft svært ofte sprer sæ til hjernen,
fikk mamma tilbud om stråling mot hodet,
for å forebygge at kreften skulle dukke opp der.
Det takket mamma ja til,
og i desember fikk hun 20 strålebehandlinger mot hodet.

Da æ var med mamma til behandling i Tromsø sist høst,
kunne æ merke at ho var blitt litt "glemsk" og forvirret.

Etter strålebehandlingene mot hodet
kunne vi nærmeste merke at dette økte gradvis på.

En søndag morgen ringte pappa mæ,
han var bekymret og ville at æ skulle komme til Slettelva.
Mamma kunne ikke gå mere.

Det var på bryllupsdagen deres først i mars,
og det endte med at mamma ble henta med ambulanse til Hammerfest sykehus.



Mine foreldre <3 


Mamma var på sykehuset i litt over ei uka,
og ble undersøkt alle veier.

Det ble klart at mamma hadde massive og globale skader i hjernen.
CT og MR viste ikke spredning av kreft, eller slag.
Da sto vi igjen med stråleskader etter stråling mot hjernen.

Mamma var også gjennom en omfattende kartlegging av ergoterapaut,
og den viste så stort pleiebehov at ho ikke kan bo hjemme mere.

Vi har mista ho mamma,
men ho lever videre.




Verdens mest omsorgsfulle mamma og bestemor <3



Mamma bor nå på sykehjemmet i Kvalsund,
der hennes egen mor bodde til hun døde for 2 år siden.




Mamma steller for sin mor, slik vi steller for ho no. 



Mamma har ingen innsikt i sin egen situasjon,
det e vi rundt ho som har stor sorg i hjertet.




Mamma er heldigvis helt ubekymret. 


Mamma smiler
og har masse på hjertet når vi e på besøk.
Ho kjenne oss igjen,
men det ho har å fortelle heng ikke helt i hop med vår virkelighet.
Og vi kan dessverre ikke vente at mamma skal bli bedre.



Lisa og Marte synes det e godt å stelle for bestemor, som ho alltid har stelt for dem
 <3

Lisa og Marte på en av mange tura ilag med bestemor, oldemor og oldefar. 




Det e mye som er trist for tiden, men en god latter gjør oss alle så godt.  



Så var det pappa.

Han skulle egentlig igang med sin cellegift,
dagen etter at mamma ble innlagt.
Men kreftlegen valgte å utsette hans behandling,
siden mamma var så syk.
Plan e at han skal starte opp med sin cellegiftkur etter påsken.

Men så ble han innlagt på sykehuset sist lørdag,
foreløpig e han isolert og vi vet ikke helt enda med han.
Vi venter på prøvesvar før veien videre blir bestemt.



Pappa drømte om en is, det ordnet Marius så gjerne til han snille bestefar <3 


Det vi vet
e at han e svært prega av mamma sin situasjon,
og han e veldig nedkjørt etter en lang og heftig sykdomsperiode.



Pappa <3 Vi håper av hele vårt hjerte at vi skal få se dæ i elva til sommeren <3 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Mamma og pappa

Mine foreldre er av de kjærligste æ vet om <3  I det forrige blogginnlegget æ skreiv kunne æ spørre mamma om ho ville at æ skull...