torsdag 7. april 2016

Det e nok nå

På mandag var æ i Tromsø på kontroll,
av skjoldbruskkjertelkreften min.
Denne kontrollen ble en vekker for mæ.

Æ e frisk fra tre kreftdiagnoser.

Min time handlet om at arret ikke er så pent,
og det skal derfor vurderes av hudleger om noe kan gjøres.
Det oppleves som "kræsj" i hodet mitt,
for et stygt arr er virkelig en bagatell.
Men samtidig,
så e æ enig.
Det er ikke så pent,
og siden det e på halsen er det alltid godt synlig.
Legene skal få avgjøre den problemstillingen.


Et stygt arr er tema på min kontroll


Da æ kom ut fra legen,
møtte æ på en æ kjenne.
Det er ikke her æ ønske å treffe kjentfolk!
Han hadde fått tilbakefall,
og vi satt oss for å snakke.
Undersøkelser, utredninger, operasjon, stråling,
og mengder med usikkerhet,
er det som preger hans dager.

Uten at han vet det,
hjalp denne samtalen mæ til å tenke og se klart.
Takk skal du ha!

Den siste uka,
etter at dommen i Tingretten falt,
har æ bala MYE.
Bakgrunn for dommen kan leses HER. 


Enkelte motbakker er dryg


Vi tapte i tingretten,
og er derfor dømt til å betale til redrum sitt konkursbo 97 500.
Kravet er det vi rakk å få utbetalt fra redrum,
på et lån gitt av mæ og Cato til ny eier.
76 276 skal betales tilbake,
selv om vi enda mangler 288 666.
I tillegg til saksomkostninger på 17 945.

Dommen oppleves som grådig urettferdig.

Rettsgrunnlaget den bygger på er feil,
fordi aktuell paragraf i aksjeloven omhandler utdeling.
Vi har mottatt tilbakebetaling på et lån,
det er ikke en utdeling.

Dommen er tvilsom, den sier blant annet,
at dersom vi hadde mottatt pengene som utbytte,
ville vi ikke måtte betale tilbake.

Juss er ikke alltid så lett og forstå,
og i allefall ikke i denne saken.
Vi har derfor rådført oss.
Et kjent velrennomert firma,
har sett på saken vår.
De har forretningsjus som spesialfelt.
Rådet derfra er at kostnadsbildet ved å anke er uoversiktlig,
han kan ikke garantere for sakens utfall,
selv om han har tro på at saken vil kunne gå i vår favør.

Vi solgte redrum i august 2013,
fordi æ ble syk.
Etter 2.5 år,
er vi enda ikke kommet til veis ende med redrum.



Disse konvoluttene løfter ikke dagene mine



I møte med han som hadde fått tilbakefall,
ble det veldig klart for mæ.
Det er nok nå.
Han kan ikke velge seg ut av kampen som venter han.
Det kan vi gjøre,
-og vi velger nå å avslutte redrumsaken.
Selv om utfallet er helt feil.





Cato har søkt om lån,
og fått det innvilget.
Vi deler beløpet i 2,
-og når æ kommer mæ i jobb,
kan æ begynne å betale tilbake.

For æ e så heldig å være helt frisk.
Snart e æ ferdig utdannet,
-og er derfor igang med å søke jobb.

Som sosialarbeider,
har æ fått en uvurdelig leksjon i,
-det å møte sårbare mennesker.
Makt og avmakt
som vi har hatt mengder av forelesningstimer på,
-læres best i det virkelige liv.
Det er derfor på sin plass å rette en takk,
til bostyreren av redrum sitt konkursbo.
Takk for nyttig lærdom.



Det e på de tøffe dagan man lærer mest

Livet er nå, hva bruker du dagene på? 


Og en ting er helt sikkert,
en parkeringsbot,
blir aldri det samme etter dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...