onsdag 13. januar 2016

Til Amalie & Nikolai

Skrevet til dåpsdagen til tvillingan, 25.oktober 2015.



Det her e bordkortet til gudmor Vibeke. 

Æ har løst å si noen ord på 
dåpsdagen til Amalie og Nikolai. 

I ei tid kor livet har bydd mæ på
noen kjipe dager med mye sykdom, 
har det vært kontrastfult og vakkert, 
å følge mamma Linn og mamma Fay
frem til hit.
Tvillingan sin dåpsdag.



Amalie sover på gudmor sin arm.


Æ vil takke mammaene dokkers, 
for at æ har fått være med på den her, 
fantastiske reisa. 

Æ har fått være med fra første stund. 
Æ har håpa, bedt og ønska i lag med dem. 
Og når det ikke ble klaff, 
har æ vært lei mæ. 

Ho mamma Fay hadde fått det for sæ, 
at mammaene måtte være gift før neste forsøk. 
Så i fjor på den her tia, 
va det bryllup (okt -14).



Fineste brudeparet, foto Rino Engdal


Glade jenter, brudepar med forlovere <3 


Litt etter var Linn igang, 
med et nytt forsøk. 

Rett før jul, 
var du Fay innom på kaffe. 
Og du var ikke særlig optimist. 
For ho Linn hadde hatt blødninga hele helga. 
Æ syns det var så trist om det skulle bli, 
nok et mislykka forsøk. 
Æ som va igang med å strikke småsokka, 
æ va jo så sikker på at no skulle det bli baby hos dokker. 

På lille juleaften fikk æ snap,
fra dokker begge to.


Lykken er så stor <3 

De snappene ble tidenes julegave.
Æ skjønte,
at no lykkes dokker med to <3

Det har vært fint å være nært dokker
i svangerskapet.
Å få følge med på magen,
-som vokste sæ så stor og fin.
Aldri har æ sett noen som e så fin gravid,
som dæ Linn.
Du strålte,
og var en perfekt husvert,
-for to små hybelboera.


Mamma Linn <3 


Da dokker kom på besøk,
og lurte på om æ ville være gudmor,
da eksploderte lykkefølelsen inni mæ.
Så klart ville æ det,
og takket umiddelbart JA.
Etter litt kom æ jo på,
at det va to.
Og æ måtte spørre om æ skulle være gudmor,
til en eller to.


Det e stor stas å få være
tvilling-gudmor til Amalie og Nikolai.

Æ like måten mammane dokkers tenke på.
For dæm va snart igang med å ordne til babyan.
Innkjøp av klær og utstyr,
lage barnerom,
sy og snekre litt,
-det ble fine stunder i graviditeten.
Og æ mollkosa mæ med å strikke til dokker.

Vi hadde fokus på alt som skulle gå bra, 
-og det gjorde det åsså. 

Fødseldagen til tvillingan va helt spesiell.
Og da æ like før kl 19,
fikk sms om at dokker va kommet til verden,
-va æ ubeskrivelig gla.

Endelig va dokker her,
og æ kunne knapt vente på å treffe dokker.


Helt fersk i livet, og høyt elska <3 


"Hei lille Nikolai, æ har venta så på dæ"

Lille Amalie hold rundt tommelen min, vi e venna for livet <3 


Nikolai og Amalie,
dokker har valgt en perfekt familie
- å komme til.

Hos mamma Linn og mamma Fay,
storebror Isak og storebror Gabriel,
-vil dokker få gode oppvekstvilkår.
Æ tippe at hunden Zoe åsså vil bli en god venn,
etterhvert.
No ser ho mest ut som et spørsmålstegn,
som lure på ka som e skjedd i huset.

Gratulere med dagen,
småhjertan mine,
æ e forelska i dokker begge to.

Stolte faddere til Amalie og Nikolai. 


Æ ønske dokker lykke til
på ferden,
-ut i verden.
Og æ håpe at det e mest
solskinnsdager som vente dokker to.


Hentesettan som æ har kosa mæ stort med å strikke til dokker. 

Til sist vil æ avslutte med et dikt,
som æ fant i pensumboka mi:

"Barna dine er ikke barna dine. 
De er sønnene og døtrene til livet
som lengter etter seg selv. 
De kommer gjennom deg, 
men ikke fra deg. 

Selv om de er sammen med deg, 
tilhører de deg ikke. 
Du kan gi dem din kjærlighet, 
men ikke alle tankene dine
for de har egne tanker. 
Du kan huse kroppene deres, 
men ikke sjelene deres, 
for sjelene tilhører morgendagens hus. 

Du kan strebe etter å bli lik dem, 
men forsøk ikke å få dem lik deg. 
Livet går ikke bakover, 
og dveler ved gårsdagen. 

DU er buen
som barna skytes ut fra
som levende piler. 
Bøy deg med all din kraft,
slik at pilene kan nå langt" 


Khalil Gibran.


Vi fire skal ha mye kos og gode opplevelsa ilag <3 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...