torsdag 10. desember 2015

Hjertet mitt har ikke demens.

Æ sitt å les til eksamen,
og i år har æ pensum om demens.
-det får mæ til å tenke på bestemora mi.



Ho mor og mæ


Ho hete Haldis og e 90 år.
Da ho fylte 88 år skreiv æ et blogginnlegg om ho,
det kan leses HER.



90 årsdagen til ho mor


No e mor kommet dit i livet sitt,
at ho har mindre og mindre oversikt.
Og vi miste ho litt og litt,
-det e trist.



Ho som alltid hadde strikketøyet med sæ, får ikke det helt til mere.


Æ syns det e fint å hjelpe mor
med strikketøyet,
-når ho plages.
Akkurat slik ho hjalp mæ,
-da æ va liten og ikke fikk til.


I pensum står det at demens ikke bare er historie
om tap og tristhet.
Det fins mye glede og trivsel også.
Vi har større mulighet til å skape livsglede,
ved demens enn i mange andre relasjoner og situasjoner.
Fordi våre holdninger slår direkte inn i sinnet,
til den demensrammede.
På en annen måte enn hos en "frisk" person,
som har forskanset seg i mistenksomhet.
-det hadde ikke æ tenkt på.
Æ har mye bra pensum,
som stadig sett igang refleksjoner og tanker.




Da æ va lita passa du alltid på mæ, no e det min tur, å gi dæ mor ei støttanes hånd.



Det e merkelig å tenke på
hvordan vi mennesker e laget.
Når vi er helt ny i livet
er vi avhengig av at noen har omsorg for oss.
Mot slutten av livsløpet,
-før vi går ut av tiden,
kan vi på nytt bli avhengig av at noen har omtanke for oss.




Det e godt å ha ei hand å holde i. 


Æ skulle ønske at æ kunne tatt dæ med hjæm mor,
men det går ikke.
Æ skal fortsette å komme på besøk til dæ,
fordi du e viktig for mæ,
-selv om du e blitt gammel.
Det e fint å gi litt omsorg tilbake til dæ,
-du og han far passa bestandig på oss alle.



Æ har vært med en boks julekjeks til dæ, etter oppskrift fra din mamma <3  


Blomsterinteressen har æ garantert arva fra dæ







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...