onsdag 11. november 2015

Siste kapitel i historien om redrum ?

Hvis historien om redrum,
var en bok,
håper æ at
æ no e kommet dit,
-at æ kan klappe permene sammen.
For godt!
Boka ville blitt stående i bokhylla,
uten at æ les den om igjen.
Av og til ville æ ha sett på den,
og blitt varm innvendig av alle gode minner.


Det har vært mye fint på redrum, her e Violet Road konsert


Det æ no skal fortelle om,
e siste kapitel,
i en bok med en litt uventa slutt.

Redrumhistorien,
kunne gjerne ha vært ei bok.
Det vi har opplevd som eiere og drivere,
har vært som et eventyr for oss.
Det har vært elleve år,
som har vært
lærerrik, utviklende, utfordrende og spennende.
Og vi har har hatt mange, mange fine stunder.
Det skal også sies at noen av kapitlene,
har vært vanskelige og tunge.

I drifta var det alltid nyttig å gå inni det som var krevende,
fordi vi viste at dette ville drive redrum framover.
Det ga mening,
og var derfor greit å streve med.


Vi har gått noen runder på redrum som har krevd sitt, feks røykinga i bakgården.


Sånn er det ikke nå,
dette siste kapitlet er bare kjipt.

Æ velger å fortelle om det,
fordi redrum var ikke bare vårt.
Byens befolkning var med på å finansiere,
oppkjøp av redrum,
-og med det anser æ dæm som "medeiere".
Som har rett på å vite,
hele historien.


Æ og Cato eide og dreiv redrum i 11 år,
det var vårt "kjærlighetsbarn".
For oss var ikke redrum en jobb,
det var en livsstil som vi elska.



Mæ & Cato 



Helt til æ ble syk,
-da ble det vanskelig å fortsette.
Etter min andre kreftdiagnose,
ble det umulig å drive videre.
Helsa var viktigere,
en vårt kjære redrum.

I august 2013,
hadde vi vår siste åpningsdag.
Og helt på tampen,
kom Caroline Greiner Haukeland,
på banen.

31.08.13 signerte Caroline, æ og Cato en kjøpekontrakt.
Vi solgte redrum til ho, for 1. 552 000.
Det var det samme beløpet,
som æ hadde brukt på å overta redrum i 2003.

25.09.13 For å hjelpe ny eier i oppstarten,
signerte æ og Cato en lånekontrakt med Caroline.
Hun skulle betale deler av kjøpesummen til mæ og Cato,
over drift i en 5 årsperiode.

03.02.15 blir redrum slått konkurs.

Nedbetalingsplanen viser at æ har motatt 53 138,
og Cato 23 138.
I rest står
153 333 til mæ og 135 333 til Cato.

Det var skikkelig kjipt at bedriften gikk konkurs.
Æ og Cato hadde lovet å hjelpe til i drifta,
og det gjorde vi også.
-men våre råd og advarsler ble ikke tatt med i drifta.
Æ følte at helsa mi hang i veggan på redrum,
og nå var alt det arbeidet ikke til glede for noen mere.
Det vi hadde skapt var over,
det var nå en avsluttet epoke.
-trodde vi.

Vi takker for oss, og for mange gode minner. 


I mai 2015 mottar vi et brev fra redrum sitt konkursbo,
ved bostyrer Alf Kirkesæther.

Han etterspør informasjon fra oss,
om utbetalinger på 76 tusen.
Han sier i brevet at pengene er utbetalt fra feil firma,
og kan ikke se at det er mottatt noen motytelser for utbetalingene.
Bostyrer skriver at:
-utbetalingene ikke er i tråd med vilkårene i aksjeloven § 3-6.
Boet vil derfor vurdere å fremsette krav om tilbakebetaling.

For at Caroline skulle motta de innsamlende pengene
fra byens befolkning,
ble det besluttet at hun skulle etablere et nytt firma.
Redrum Drift AS så dagens lys.
Vi solgte aksjene våre til dette firmaet.
Mens låneavdragene kom fra Redrum As.
Begge selskapene er 100 % eid av Caroline G. Haukeland,
og begge er i dag slått konkurs.

Vi bestrider kravet som bostyreren kommer med.
For vi har mottatt penger,
som Caroline skyldte oss.
Vi tenkte aldri over at pengene ikke var rettmessig våre,
hvorfor i alle dager skulle vi gjøre det?

La oss si at du skylder meg penger.
Om pengene kommer fra sparekonto eller brukskonto,
er helt likegyldig for mæ,
-bare pengene kommer.


18.06.15 mottar æ og Cato,
et krav fra bostyrer Alf Kirkesæther om tilbakeføring av utbetalingene.
Det er samme dag som brevet fra Nav kom i postkassa mi.
(det kan du lese om HER )

Æ ble så fortvilt,
at æ tenkte:
"har æ overlevd kreft for å bli utsatt for dette?".
Livet kjentes helt håpløst ut,
og æ tvang mæ ut på en liten joggetur.
Frisk luft er alltid bra,
når tankene er kullsvart.

Kravet var sjokkerende, provoserende og grådig urettferdig.
Det strider imot enhver fornuft.
Det kunne umulig være rett,
at vi skulle betale tilbake de 76 tusen,
når vi enda manglet 288 tusen på lånet vi ga?

Det ble noen runder med de nært oss.
Skulle vi "gi oss",
å søke lån i banken for å betale krevet?
Eller skulle vi kjempe mot bostyrer og konkursboet?

Det var e vanskelig avgjørelse,
med tanke på helsa mi.
Æ forsøker å leve slik,
at æ bygge et krigersk og godt immunforsvar.
Æ vil ha tøffe soldater inni mæ,
som nedkjemper alle nye angrep fra teite kreftceller.


Dagen etter at æ fikk 1.kreftdiagnose, var æ på jobb. Det gikk ikke å sykemelde sæ fra jentefesten.


Æ forstod at en prosess,
rundt kravet fra konkursboet,
ikke ville bidra til å styrke helsa mi.
Samtidig kjente æ,
at dersom vi lånte penger for å tilbakebetale kravet,
ville det "gnæge" inni mæ,
for resten av livet.
Det var som å velge mellom pest eller kolera,
for begge alternativene ville bli krevende å leve med.

Æ e skikkelig dårlig på urettferdighet!

Vi besluttet derfor at vi ville stå på vårt,
og bestrider kravet i midten av juli.
I mail til bostyrer Kirkesæther,
ber vi han derfor om å iverksette det han har truet/sagt i brevene til oss,
en rettslig inndriving.
Vårt ønske er å avslutte denne saken snarest,
fordi den er belastende for oss.
Vi venter ikke på frister,
og meddeler boet pr. mail så snart avgjørelsen er tatt.

Bostyreren takker for tilbakemeldingen fra oss, på mail.
Han skriver i denne mailen:
"at vi også risikerer ansvar for saksomkostninger,
og at han derfor håper vi har fått råd fra advokat på vårt standpunkt.
Kirkesæther hevder at boets krav mot oss står like sterkt,
og at dette ikke blir gjort "for å prøve seg".
Han sier at vi risikerer å måtte betale dobbelt så mye som selve kravene,
fordi den tapende part er ansvarlig for saksomkostningene.
Dersom saken havner i tingretten for avgjørelse,
blir omkostningene betydelige.
Han ber oss også om å ta hensyn til dette."

Æ og Cato har ikke midler til å hyre advokat,
og denne mailen oppleves som en advarsel til oss.

Vi må gjøre et valg,
betale 76 tusen til boet,
eller teste ut saken i rettssystemet?
Med det risikere og måtte betale rundt 150 000 kr,
og bruke enda mere tid og ressurser på en kjip sak.

Æ e fremdeles like elendig på urettferdighet,
og tenker at saken må testes ut i rettsapparatet.
Om de dømmer oss til å betale,
må æ bare godta det.
-og dermed blir det lettere å leve videre med.
Enn å gi sæ for bostyrer Alf Kirkesæhter sitt krav.

29.10.15 møtes vi i forliksrådet.
Konkursboet til redrum
sier de ikke ønsker enn dom i saken hos forliksrådet.
Dette begrunnes med at jussen i denne saken er så avansert,
at rådet ikke har kompetanse på en slik avgjørelse.
Æ og Cato ber om dom i forliksrådet
og har tro på at de har kunnskap nok til å avgjøre saken.
Vi ber om at de frifinner oss.

31.10.15 får vi dommen fra forliksrådet:

"Cato Eriksen og Vibeke Nilsen har mottatt låneavdrag i god tro.
De har ikke hatt grunn til å tro at det har foregått noe ulovlig vedrørende betaling av lån til seg.
Dommen er enstemmig, full frifinnelse"

Ho-hoiiii,
HØR den jubelen det ble hos oss!


Dette siste kapitlet i redrumhistorien,
ble ikke slik vi ønska oss.
Det ble en krevende prosess,
som vi anså som helt unødvendig.

Men nå er vi kanskje der,
at vi kan sette et endelig punktum for redrum?
Det får tiden vise,
for det kan være at bostyrer Alf Kirkesæther
ønsker å overprøve dommen i tingretten.

Den avgjørelsen må vi vente ca en måned på.


Vi håper redrum går inn i historien nå





2 kommentarer:

  1. Kjære dokker...
    Redrum var en INSTITUSJON i Hammerfest, skapt i sin tid av tre vennepar, videreført av dokker og jobbet opp til et nivå ikke alle e klar over - for så å bli ødelagt av noen etter at dokker fullt forståelig kastet inn håndkleet.
    Et FLOTT kapittel i byens historie er over - håper bare at den nye driften i de samme lokalene vil vise seg å bli bærekraftig og forhåpentligvis kan fylle opp tomrommet etter den gode, gamle driften av redrum!
    KLEM!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin hilsen på bloggen. Klæm igjen :-D

      Slett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...