lørdag 7. november 2015

Æ og Facebook




"En dag skal vi alle dø Snoppy...."


Æ har ikke vært på facebook siste uka,
for æ har vært på studieuke i Tromsø.
Æ har valgt å slette face fra telefon min,
og må derfor gå inn via data.
Det blir ikke like ofte,
-og det er helt greit.

I mars skreiv æ et innlegg på bloggen min, 
om endringer æ gjorde for å ta bedre var på mæ sjøl.
Æ skreiv:

"Da æ hadde redrum, 
kom facebook. 
Æ brukte det som deler av arbeidsplassen, 
markedsføring, kontakt med band, internside for ansatte osv. 
Æ var 
hele tiden, natt og dag. 

Æ leste i Dagbladet 26. januar at nordmenn sjekker mobilen 150 gang, 
-i døgnet, altså hver sjette minutt. 
Den samme avisen sier at mobilen er blitt et verktøy for å skaffe en lykkefølelse, 
og at vi "flykter" inn i en egen verden og finner en slags trøst i mobilen. 
Æ ble plutselig bevisst, 
at æ var en av dem. 
Og sånn ville æ ikke ha det, 
min lykke skal ikke ligge i mobilen! 
-så æ sletta facebook fra iPhonen."

(resten av innlegget kan leses HER )



Endringer som vises i handlinger kan være et slit.


I dag logga æ mæ inn, 
og kan konkludere med at æ har lykkes i å gjøre en endring.
Æ fornøyd med det,
og lever nå mye mere AV,
enn PÅ.
Det venta noen varsler på mæ.



8 meldinger og 90 varsler venter

Æ risikere å gå glipp av noe,
med å være avlogga.
Og æ slipp å forholde mæ,
til alt som e på face.
For alt som e der,
e ikke like bra, 
for mæ.
Det kan oppstå mange negative følelser,
av å lese innlegg. 
Æ innrømme at æ forran skjermen, 
har blitt både sint, lei, trist, oppgitt og irritert. 
Det er lite nyttige følelsa, 
og bidrar ikke til å løfte dagen min.



Kor finn du din lykke? 



Det er mye fint også på face. 
Æ har opplevd å bli omfavnet, 
av varme, klæmma og gode tanker her. 
Det har betydd utrolig mye, 
i tunge tider. 
Æ har sjøl delt ut gode ord og klæmma, 
som æ ellers ikke ville ha hatt mulighet til. 
Når æ står fast på praktiske oppgaver, 
har æ spurt om hjelp på face. 
Og alltid er det hjelp å få, 
-det e helt utrolig. 
Bursdager etter at facebook kom,
inneholder store mengder med godfølelse. 

Æ blir ikke å slette profilen min, 
æ har bare valgt å bruke den
på en mere hensiktsmessig måte.  




Små perlargonia planter som kom i posten til mæ, etter at æ fant ei interessegruppe for blomster på face.


Her er noen av småplantene, de har vokst sæ stor og vakker hos mæ.


Æ bruke betraktelig mye mindre tid på face, 
enn før. 
Det er tid som frigjøres til andre formål. 
Den her uka har vi hatt lærerike, heftige og spennende 
forelesninger på UIT i Tromsø. 
Det har vært temaer som selvskading, selvmord og tvang i barnevernet.
Æ e helt klart mere fokusert på læring,
når æ ikke har mulighet å svippe innom face,
i timan.
Det gjorde æ før.




Gjør kloke valg for dæ.




Etter skoletid har æ vært på besøk hos pappa,
på sykehuset.
Pappa behandles for blodkreft,
og er midt i behandlingen.




Kvalitetstid med pappaen min.



Det er gode stunder ilag med en æ bryr mæ mye om.
Telefon ligg i sekken min,
og æ tilstede i øyeblikket.
Det er stor kvalitet i tiden æ e hos han pappa,
æ strikke og han brodere.
Vi høre radio, ser litt tv, og prater mye.
Temaene varierer,
fra dyp alvor om døden.
Til funderinger om vær og vind.
Det er bra å ikke bli forstyrret i denne tia,
av en tlf som pip, blinker eller ringer.
Æ va ikke så bevisst på dette før.



På UNN ilag med pappa e stunden med han viktigst. 



Så e det også sånn,
at når æ ikke e like mye på face som før.
Blir det mindre "likes" og kommentara fra mæ.

Når æ e inne,
kan æ sveipe litt gjennom nyhetsoppdateringen.
Æ dele ut noen liker og kommentara,
på det som kommer opp.
Æ sjekke de gruppene æ e med i,
som handler om studiene.
Innimellom sjekke æ ongan sine profiler,
om det er noe nytt der.
Og det er stort sett det æ gjør på face for tia.



Æ får ikke med mæ alt når æ bare svippe innom face. 


Æ har skjønt at noen
følger godt med på ka æ og andre gjør på face. 
Det må de gjerne velge å bruke tiden sin på, 
den er jo tross alt deres.  
Men når dette danner 
grunnlag for analyser, 
tenke æ at det e greit å advare bittelitt. 

Æ sitt aldri og teller "likes". 
Ikke dæm æ får, 
og heller ikke de æ gir. 
Det kan dermed være at æ liker noe, 
uten at æ får likes igjen. 
Eller at æ får likes, 
som æ ikke gjør opp for, 
-med å like tilbake. 

Æ fører ingen regnskap på antall "likes", 
på facebook. 
Det tenker æ e sunt og lurt for mæ.
Æ lever altså lykkelig uvitende, 
om det er noen som "skylde" mæ likes. 
Og æ blir tankefull, og bekymra, 
dersom noen savner "likes" fra mæ.

For mæ handler livet om MYE mere enn aktivitet på facebook.  
Æ har valgt å ha et avslappa forhold, 
til disse tommel opp greiene. 
Og vil gjerne bli forstått som ei sånn, 
som ikke heng sæ opp i antall likes. 
Æ tenke at det er en viktig holdning, 
å dele med andre.


"Den beste meg" er det perfekte mål i livet.


Ka tenke du om likes? 
Er manglende likes, 
det samme som "liker ikke"? 



















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...