lørdag 7. november 2015

Æ og Facebook




"En dag skal vi alle dø Snoppy...."


Æ har ikke vært på facebook siste uka,
for æ har vært på studieuke i Tromsø.
Æ har valgt å slette face fra telefon min,
og må derfor gå inn via data.
Det blir ikke like ofte,
-og det er helt greit.

I mars skreiv æ et innlegg på bloggen min, 
om endringer æ gjorde for å ta bedre var på mæ sjøl.
Æ skreiv:

"Da æ hadde redrum, 
kom facebook. 
Æ brukte det som deler av arbeidsplassen, 
markedsføring, kontakt med band, internside for ansatte osv. 
Æ var 
hele tiden, natt og dag. 

Æ leste i Dagbladet 26. januar at nordmenn sjekker mobilen 150 gang, 
-i døgnet, altså hver sjette minutt. 
Den samme avisen sier at mobilen er blitt et verktøy for å skaffe en lykkefølelse, 
og at vi "flykter" inn i en egen verden og finner en slags trøst i mobilen. 
Æ ble plutselig bevisst, 
at æ var en av dem. 
Og sånn ville æ ikke ha det, 
min lykke skal ikke ligge i mobilen! 
-så æ sletta facebook fra iPhonen."

(resten av innlegget kan leses HER )



Endringer som vises i handlinger kan være et slit.


I dag logga æ mæ inn, 
og kan konkludere med at æ har lykkes i å gjøre en endring.
Æ fornøyd med det,
og lever nå mye mere AV,
enn PÅ.
Det venta noen varsler på mæ.



8 meldinger og 90 varsler venter

Æ risikere å gå glipp av noe,
med å være avlogga.
Og æ slipp å forholde mæ,
til alt som e på face.
For alt som e der,
e ikke like bra, 
for mæ.
Det kan oppstå mange negative følelser,
av å lese innlegg. 
Æ innrømme at æ forran skjermen, 
har blitt både sint, lei, trist, oppgitt og irritert. 
Det er lite nyttige følelsa, 
og bidrar ikke til å løfte dagen min.



Kor finn du din lykke? 



Det er mye fint også på face. 
Æ har opplevd å bli omfavnet, 
av varme, klæmma og gode tanker her. 
Det har betydd utrolig mye, 
i tunge tider. 
Æ har sjøl delt ut gode ord og klæmma, 
som æ ellers ikke ville ha hatt mulighet til. 
Når æ står fast på praktiske oppgaver, 
har æ spurt om hjelp på face. 
Og alltid er det hjelp å få, 
-det e helt utrolig. 
Bursdager etter at facebook kom,
inneholder store mengder med godfølelse. 

Æ blir ikke å slette profilen min, 
æ har bare valgt å bruke den
på en mere hensiktsmessig måte.  




Små perlargonia planter som kom i posten til mæ, etter at æ fant ei interessegruppe for blomster på face.


Her er noen av småplantene, de har vokst sæ stor og vakker hos mæ.


Æ bruke betraktelig mye mindre tid på face, 
enn før. 
Det er tid som frigjøres til andre formål. 
Den her uka har vi hatt lærerike, heftige og spennende 
forelesninger på UIT i Tromsø. 
Det har vært temaer som selvskading, selvmord og tvang i barnevernet.
Æ e helt klart mere fokusert på læring,
når æ ikke har mulighet å svippe innom face,
i timan.
Det gjorde æ før.




Gjør kloke valg for dæ.




Etter skoletid har æ vært på besøk hos pappa,
på sykehuset.
Pappa behandles for blodkreft,
og er midt i behandlingen.




Kvalitetstid med pappaen min.



Det er gode stunder ilag med en æ bryr mæ mye om.
Telefon ligg i sekken min,
og æ tilstede i øyeblikket.
Det er stor kvalitet i tiden æ e hos han pappa,
æ strikke og han brodere.
Vi høre radio, ser litt tv, og prater mye.
Temaene varierer,
fra dyp alvor om døden.
Til funderinger om vær og vind.
Det er bra å ikke bli forstyrret i denne tia,
av en tlf som pip, blinker eller ringer.
Æ va ikke så bevisst på dette før.



På UNN ilag med pappa e stunden med han viktigst. 



Så e det også sånn,
at når æ ikke e like mye på face som før.
Blir det mindre "likes" og kommentara fra mæ.

Når æ e inne,
kan æ sveipe litt gjennom nyhetsoppdateringen.
Æ dele ut noen liker og kommentara,
på det som kommer opp.
Æ sjekke de gruppene æ e med i,
som handler om studiene.
Innimellom sjekke æ ongan sine profiler,
om det er noe nytt der.
Og det er stort sett det æ gjør på face for tia.



Æ får ikke med mæ alt når æ bare svippe innom face. 


Æ har skjønt at noen
følger godt med på ka æ og andre gjør på face. 
Det må de gjerne velge å bruke tiden sin på, 
den er jo tross alt deres.  
Men når dette danner 
grunnlag for analyser, 
tenke æ at det e greit å advare bittelitt. 

Æ sitt aldri og teller "likes". 
Ikke dæm æ får, 
og heller ikke de æ gir. 
Det kan dermed være at æ liker noe, 
uten at æ får likes igjen. 
Eller at æ får likes, 
som æ ikke gjør opp for, 
-med å like tilbake. 

Æ fører ingen regnskap på antall "likes", 
på facebook. 
Det tenker æ e sunt og lurt for mæ.
Æ lever altså lykkelig uvitende, 
om det er noen som "skylde" mæ likes. 
Og æ blir tankefull, og bekymra, 
dersom noen savner "likes" fra mæ.

For mæ handler livet om MYE mere enn aktivitet på facebook.  
Æ har valgt å ha et avslappa forhold, 
til disse tommel opp greiene. 
Og vil gjerne bli forstått som ei sånn, 
som ikke heng sæ opp i antall likes. 
Æ tenke at det er en viktig holdning, 
å dele med andre.


"Den beste meg" er det perfekte mål i livet.


Ka tenke du om likes? 
Er manglende likes, 
det samme som "liker ikke"? 



















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...