mandag 26. oktober 2015

Ei bitte lita kula.

Ei bitte lita kula har snudd hverdagen min på hau,
i den siste tia.
Sånn er det for mæ,
livet mitt balanseres mellom frisk og kreftsyk.

Det har vært sånn i 3 år,
-og det vil nok fortsette i noen år fremover.

Æ ble oppringt for en kontrolltime,
av skjoldbruskkjertelkreften min.
UNN hadde en av Norges fremste spesialister på feltet,
hos sæ.
Og de lurte på om æ ville ha kontrolltime hos han.
Det ville æ så klart,
-æ like å få komme til de beste,
når det e snakk om å se kreftkuler



Så klar til kontroll, som æ kan være....


Alltid når det er kontroll,
psyker æ mæ litt opp.
Ikke at æ venter å få dårlig nytt,
men for ei som mæ,
-møter æ alltid forberedt.
Også om det kommer kjipe nyheter.

Det e himmelsk deilig,
å bli stempla som frisk på kontroller.
-æ vet at det ikke e en selvfølge.

Æ reiste ned kvelden før,
sånn at æ sikre at forsinka fly,
ikke ødelegger for knall viktige kontrolltima.
Æ har bestilt et seint fly hjem igjen,
så æ rekk å besøke pappaen min.
Han e på UNN og får behandling for blodkreft.

Kroppen min reagere på å komme inn,
der æ 2 gang har fått beskjed om kreft i skjoldbruskkjertelen (2013 &2014).
Pusten går fortere,
æ kjenne ubehag inni mæ,
og æ vil helst bli ferdig i ei sabla fart.
Stemple mæ frisk, å send mæ ut,
-tenke æ.
Men sånn ble det ikke denne gangen.

Spesialisten leita grundig med ultralydapperatet,
æ tenke "farsken, halsen e no ikke så stor".
Æ e så delt der æ ligg,
vil jo at han skal sjekke grundig,
samtidig som æ bare vil bli ferdig.
Æ prøve å holde alle tankan borte,
men det e hundrevis av dæm,
-det går ikke.

Så sir han:
"det e en bitteliten kul her,
og det e nok best at vi tar prøve av den"


Han stakk nåla inn rett over arret for å ta nye prøver.


Æ har løst å legge inn protest,
fortelle han at det ikke går med mere kreft i familien min.
Vi har fått nok!
Æ har løst å si at det passe jævlig dårlig,
med kuler no.
-åsså dæm som e bittesmå.
Æ kjenne at æ vil brøle:
"NEI, NEI, NEI".

Men æ gjør ingen av delan,
æ bare sir helt rolig,
- at æ e enig i at prøver er lurt.

Inni mæ e det komplett kaos,
prøv å gjett kor løst æ har å fortelle ongan mine om kule,
-ei bittelita ei?
Eller å gå opp noen etasjer å fortelle han pappa om den bittelille?
Ringe Cato, mamma, søster og bror,
å si at den e bitteliten.
Alt det surrer i hodet mitt,
mens spesialisten stikk nål i halsen min.
Han skal treffe ho bittelille,
og har ultralydapperatet som hjelp.
Det legen gjør er vondt,
og tankan mine e idiotisk vond.
Æ vil bare ikke ha mere kreft!


Skikkelig kjipt å fortelle min kreftsyke pappa om at min kontroll ikke gikk så bra


Så e det de der terrordagan,
kor æ går å vente,
-på svar.
Æ hate de dagan,
for mæ e dæm verre enn de som kommer når man vet.
-og æ vet at æ ikke e aleina om å vente på de svarene.
Kreft rammer ikke bare den syke,
det smeller godt i resten av familien åsså.


Det e terror å vente på prøvesvar


Heldigvis e ikke alle dagan like kjip.
Midt oppi denne ventetia,
får æ det ærefulle oppdraget å være gudmor,
til tvillingan Nikolai & Amalie.
Det e mange tanker,
som surrer i gudmorhodet.
Men alle som har med de her to skattan å gjøre,
er bare så vanvittig god.
Det e så kontrastfult,
-til tanka om kreft.
Og det rører mæ så mye,
at æ må sette noen ord på det i dåpen.
Men ordan strekk ikke til,
for alle godfølelsan som tvillingan lager hos mæ.


Amalie & Nikolai e skattan mine, det har vært vakkert å følge dæm på veien til denne verden.


I ettermiddag ringte dæm fra UNN,
æ ser at det e et 776 nummer.
-og tankan raser i hodet.
Er det kreft, eller e det ikke kreft?

Det var ingen kreftceller å finne,
i den bittelille kula.

Dagen eksplodere i lykkefølelse,
og æ går ut for å kjenne litt snø i ansiktet.
For i dag e det sånn vær,
at man kjenner at man leve.
-og dæsken det e æ gla for.

Jo mere vær, jo mere levende kjenne æ mæ! Æ e gla i vær <3 


Som kreftfri traff dette kunstverket mæ-rett i sjela.
HER er link til kunstneren, Orion Righard.

I kveld feire vi.
Æ har fått en viktig påminnelse om,
at å holde mæ frisk,
e min hovedoppgave.
Da må æ gjøre gode, og kloke valg for mæ sjøl.
-så får det bare være at ikke alle forstår det.
Det skal æ kanskje fortelle mere om i neste innlegg.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...