fredag 7. august 2015

Verre enn kreft!

For mæ finnes det noe som er verre enn å få en kreftdiagnose, 
- det var å fortelle ongan mine om det. 

Da legen sa til mæ,
at æ måtte forberede mæ på at æ hadde kreft,
var ongan mine de første æ tenkte på.

Hvordan skulle æ få til å fortelle dæm om at æ var kreftsyk?


Mine <3  Marte, Marius og Lisa


Ordet "kreft",
smeller som et pistolskudd.
Æ trur det e vanskelig å høre om kreft,
uten å tenke på døden,
-iallefall til å begynne med.

Æ fikk gå noen runder med mæ sjøl,
den fredagen da legen ba mæ forberede mæ på kreft.
Skulle æ fortelle ongan mine det,
eller skulle æ vente til man viste sikkert?

Det va smertefulle vurderinger!

Æ hadde ikke løst å påføre mine barn,
-redselen for å miste mæ.
Æ kunne jo håpe på at legen tok feil!

Men samtidig,
ka ville dæm si,
om de fikk vite at æ hadde holdt det hemmelig for dæm?

Æ konkluderte med at åsså dem kunne få forberede sæ,
akkurat som æ fikk.

2 dager etter at æ hadde vært hos legen,
reiste æ til Tromsø på studiesamling.
Jentene mine bor der.

De var som vanlig gla for besøk,
og lite ante de om ka æ hadde å fortelle dæm.

Hos Lisa & Marte i Tromsø

For mæ føltes det ut som om æ trakk pistolen,
retta den mot dæm,
-trakk av, og ramma dæm hardt.
Æ viste at fra no av skulle det gå ei tid,
før vi kunne slappe av å være trygg på,
-at vi har ei framtid sammen.

Det var brutalt å fortelle om legens mistanke.

Marius var hjemme i Hammerfest,
-og han ville æ prate med når æ kom hjem etter ei uka.
Æ ville ikke gi han beskjed på telefon.
Det var lange studiedager i Tromsø,
og æ va redd at noen skulle nå å fortelle Marius det før æ kom hjem.



Marius

Æ og han lå i dobbelsenga mi,
det var lørdagsformiddag,
og æ fortalte han at æ kanskje var kreftsyk.
Mammahjertet blødde,
-mens æ forsøkte etter beste evne å berolige han.
Ungdomsskole gutten min,
gud kor æ ønska at æ slapp å bekymre han.

No blei det sånn,
at æ på 2 år fikk 3 forskjellige kreftdiagnoser.
Æ har altså virkelig fått "øve" på å komme med dårlig nytt,
til mine.

Vi gjorde tidlig avtale om hvordan vi skulle gjøre dette.
Jentene ville vite alt æ fikk vite,
-uansett ka som måtte komme.
Marius sa han ikke ville vite om kuler, mistanker osv.
Han sa han bare ville vite det han måtte vite,
altså ferdige diagnoser.

Dæsken æ va gla at vi snakket og avtalte,
på et tidlig tidspunkt hvordan vi skulle løse prosessen,
-med utredninger og behandling.

Ongan valgte forskjellig,
-og for mæ har det vært greiere å vite hvordan dæm ville ha det.

Men,
det var ikke noe særlig å ringe Marte,
da hun akkurat var landet i London,
-og fortelle om en ny oppdaget kule.
Men fordi vi hadde en avtale,
var det klart for mæ at det va det æ måtte gjøre.
Ellers kunne det bli sånn at på neste ferietur,
skulle ho måtte lure på hvordan det gikk hjemme.


Mine fine <3 

Det va verre for mæ,
å fortelle ongan mine at æ hadde kreft,
enn å få kreft.

Sånn var det nok for pappa også?
Det var kanskje derfor han ba legen på UNN ringe dattra si i går,
og fortelle at de nå hadde funnet ut av ka som feilte han.

Pappen min har fått blodkreft.


Pappa <3 

Pappa e igang med behandlingen allerede,
og det blir en sikkelig "hestekur".
Han vil bli dårlig av behandlinga,
og har ikke lyst på telefoner.
Men æ vet at han blir kjempe gla for sms hilsen,
sjøl om han ikke blir å svare.

Legen sa til mæ i går,
at de behandler pappa med et klart mål,
- å få han frisk.



Mitt aller beste råd til alle dokker som les her,
snakk med ongan dokkers,
-om hvordan de vil få vite om eventuelle sykdommer.
Æ love at når man står oppi det,
da er det så mange vanskelige følelsa,
at det vil hjelpe på,
å ha snakket om det på forhånd.


2 kommentarer:

  1. Denne dokumentarserien har hjulpet meg mye! https://go2.thetruthaboutcancer.com/global-quest/episode-5/?a_aid=1589396

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Elisabeth. Takk for tips, håpe det e bra med dæ <3

      Slett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...