onsdag 8. juli 2015

GlaaaaaaBeke




GlaaaaaBeke

Navleder Vigdis Svendsen har nettopp ringt mæ,
og NAV Hammerfest har sett på saken min på nytt.

De har bestemt sæ for å innvilge mæ mitt 4. år,
- og det var jo bare det æ ville.

Æ vil beklage at æ lagde sånn bråk til NAV Hammerfest,
via bloggen min,
-det var ikke meninga.

Æ har prøvd å løse denne saken på Nav sitt kontor.

I september 2014 sendte æ inn min søknad om utvidet AAP.
I april 2015, etterlyste æ svar på min søknad.
Det var da gått 7 månder, uten kontakt mellom mæ og NAV.

Æ fikk da beskjed om at æ hadde fått ny saksbehandler,
og at denne skulle innkalle mæ på nytt møte.
Æ fikk også vite at min nye saksbehandler var kjent med saken min,
og derfor skulle æ slippe å fortelle hele historien min på nytt.

Fram til da hadde æ fått suveren service på NAV Hammerfest.

Men med ny saksbehandler,
endret klimaet sæ.
Æ går ikke inn på detaljer,
men mitt første møte med ny saksbehandler var 25. mai.
Der fikk æ muntlig avslag på utvidet AAP,
fordi æ ikke var syk nok.
Æ avbrøt dette møte,
og kontaktet NAV leder i etterkant.

Æ sendte den her mail til Nav lederen:

Mail til Nav leder


17. juni var det et nytt møte,
med mæ, fastlegen min, Nav leder og saksbehandler.
Det var et fint og saklig møte.

19. juni kommer et brev til mæ fra Nav,
det er en kopi av et brev de har sendt til min fastlege.
De vil ha flere helseopplysninger om mæ.

På Lørdag 5. juli kom avslag nr 2. i posten.
Æ gikk rett i kjelleren,
og fortvilelsen var stor.

Etter noen timer i senga,
ble blogginnlegget Til NAV Hammerfest til.
Min fortvilelse måtte ut,
og æ følte mæ virkelig som en FJOTT.
En amatørmessig naver.

Så,
NAV Hammerfest takk for at dokker snudde i saken min.

Æ vil også takke for et enormt engasjement der ute,
takk for at dokker hjalp mæ å trøkke på.
Æ sende en KLÆM til hver og en av dokker <3

søndag 5. juli 2015

Til NAV Hammerfest

Til NAV, Hammerfest.

Æ ser mæ nødt til å komme med en beklagelse,
det var slett ikke meningen å stå sånn på,
-mens æ va syk.

Æ forstår det no,
at ei som mæ slett ikke passe inn,
-i dokkers system,

3 uavhengige kreftdiagnoser,
med utredninger, behandlinger, oppfølging og rehabilitering.
3 strake år med krefthelvete,
-det er ikke syk nok hos dokker.
3 barn som er redd for å miste mammaen sin,
som allikavel står på og klarer sine forpliktelser på skolene sine.
Æ hadde panikk for at æ med mine sykdommer,
skulle ødelegge mine barns utdanning.
Men vi er noen "krigere",
æ og mine tre barn.
Vi har alle prestert,
-under særlig vanskelige forhold.
Æ skjønne jo no,
at det var forkastelig oppførsel av oss!


Vi gir oss ikke så lett. 


Æ kommer fra generasjoner med arbeidsfolk.
Æ e vokst opp på landet,
der var det ingen som la sæ ned når dæm ble syk,
-man jobbet bare litt mindre.
Æ må være alvorlig miljøskada,
når æ bestemte mæ for at æ skulle følge skoleløpet som var lagt.

Det var skikkelig dumt av mæ,
ja æ innrømme at æ e en helt ubrukelig navér.
Det va uproft av mæ,
og henge med på skolen min som alle de andre.
På normert tid,
-som dokker så fint kaller det.

Det var uflaks for mæ,
at Universitetet og sykehus,
omtrent ligger vegg i vegg i Tromsø.
Det gjorde det mulig for mæ,
å ta 30 strålinger, hver morgen før forelesningene.
Å løpe innom der for å fjerne sting av operasjonssår,
i matpausen min.
Alle kontrollene hadde æ i pausene,
mens de andre var i kantina for kaffe.
Så ulur æ var,
som ikke ville ha fravær.


Æ fikk fjerna stingan i matpausen


Det var svært uheldig for mæ,
at æ skulle treffe på behandlere på UNN,
-som tilrettela for mæ.
All behandling ble satt opp etter timeplanen min,
slik at æ fikk minst mulig fravær.
Dumt for mæ at sykehuset,
kunne være smidig i behandlinga av mæ som pasient.

Æ har alltid sagt at æ har hatt de beste foreldran,
men ikke akkurat i denne situasjonen.
Det var uheldig mamma & pappa,
-at dokker hjalp mæ.
Vaske huset mitt, male, levere hjembakt brød, fisk og bær i alle farger på døra mi.
Nei, dokker sku latt mæ få klare det her sjøl,
-det var søkkanes dumt at dokker bidro til at æ klarte alle 3. årene på UIT.


Pappa & Cato bygger mens æ e på kreftbehandling i Tromsø


På mitt første skoleår,
hadde æ 2 kreftdiagnoser.
Begge fikk æ på telefon mens æ satt i forelesningssalen.
Æ gikk ut og tok imot diagnosene,
og gikk inn å fortsatte forelesninga.
Stråling, operajon, cellegift, kontroller, utredning og isolat,
det bidro til mange dager i elendig form.

Torsdager var cellegiftdagen min,
æ satt med nåla i armen i 5 timer,
for å få "coctailen" inn.
Æ evnet ikke å unngå fravær på torsdager.


Det tok 5 timer å få inn min cellegift 


Kreftlegen min sa:
"De aller fleste har nok med én kreftdiagnose, du fikk to.
-og enda sa du, sett strålinga opp kl 8,
da rekk æ forlesningene mine".
Som kreftpasient,
klarte æ altså å imponere litt.
-men ikke hos Nav.

Min studieveileder rådet mæ til å søke utsettelse på eksamen første året.
Æ spurte kor mange forsøk æ hadde,
og fikk til svar at æ hadde 3 forsøk.
Det e da æ gjør den fatale vurderinga,
æ sir at æ vil prøve mæ siden æ nesten ikke har fravær.
Målet var å stå,
og om æ strøyk ville æ ha 2 forsøk igjen.
Om æ ikke kom i mål på tre forsøk,
da hadde æ ikke noe på universitetet å gjøre,
-tenkte æ.
Snakk om å være tankelaus,
- finne ut at æ prøve og ser kor det går.

Æ e altså en så amatørmessig Naver,
at æ stilte til min første eksamen,
-og fikk A.

Æ e operert for 2. gang for skjoldbruskkjertel kreft. 

Nav sier at de ser at æ har hatt alvorlige sykdommer,
-men de ser også at æ har gjennomført 3 skoleår på normert tid.

Det er direkte upassende oppførsel hos NAV,

Nei, det er ikke rart at Nav må avslå min søknad,
om å få dekt siste skoleår.

Det har vært ALT for mange alvorlige brudd fra mæ,
på passende NAV oppførsel.

Det vil æ altså beklage til dokker i NAV Hammerfest.

Men æ love å oppføre mæ som det sømmer sæ for en NAVèr,
-heretter.
For æ e så jævlig sliten no,
-æ har ikke så mange krefter igjen til å sloss mot dokkers system.

Hilsen svært lei sæ og gørr slit´n GlaBeke
-som trudde på visjonen til NAV.


Hentet på www.NAV.no


Bakgrunnen for dette innlegget er at æ har fått 2 avslag fra NAV Hammerfest,
om å få gå på Arbeidsavklaringspenger, AAP, på mitt 4. og siste skoleår.

I juni 2012 signerte æ en aktivitetsplan med NAV Hammerfest,
om å gå på AAP i 3 av 4 skoleår.
Planen min var å jobbe ved siden av skole,
og legge opp penger til 4. skoleår.
Æ deltar på samlingsbasert studie,
hvor vi har samling 1 gang pr. mnd.
Så å jobbe ved siden av skole var ingen problem.

Æ hadde gått 1 mnd, på skole,
da den første kreften ble oppdaget.
Og siden har det gått slag i slag med
krefter, behandlinger og kontroller.
Æ bestemte mæ umiddelbart for,
at æ ikke skulle ramle ut av skolen.
Og det har æ klart!

Men æ har ikke klart å jobbe ved siden av kreft og skole,
altså har æ ingen oppsparte midler til siste skole år.
Æ søkte derfor NAV om å få dekket også det siste skoleåret mitt,
og har nå fått 2 avslag på det.
Begrunnelsen er at æ har fullført til normert tid,
-og således ikke har vært syk nok.

Så no e æ mildt sagt fortvilt.

Æ tør ikke å jobbe fult ved siden av studier,
fordi æ e redd for at en utkjørt kropp,
vil være perfekt for at kreftcellene skal få blomstre igjen.
-og æ har ikke løst på mere kreft.

Del gjerne innlegget mitt,
og ta gjerne kontakt med mæ om noen vil hjelpe mæ.
Det e mitt siste håp, 
sånn at æ kan få fullført min utdannelse. 

Æ har så løst å komme mæ i arbeid! 







Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...