torsdag 11. september 2014

E det virkelig mulig?

Rundt nyttår ble æ oppmerksom på en føflekk, 
som klødde og blødde. 
Den var plassert midt mellom brystene, 
og i starten tenkte æ at den va irritert fordi æ stadig va svett. 
Men den ville ikke gro, 
-sjøl om æ ga den fred! 

Æ forsøkte å dekke den til med plaster, 
men ikke snakk om den ga sæ! 

Alle som har fulgt med mæ, 
vet at æ har hatt "litt snacks" på gang helsemessig. 
Kreft på livmorhalsen høst 2012, og skjoldbruskkjertelkreft vår 2013. 
Diagnose 2 kødda litt med mæ, 
en kule var glemt i første operasjon, 
-så æ måtte re opereres april 2014. 

Disse 2 krefttypene er UAVHENGIG av hverandre, 
-det er som å vinne i Lotto på onsdag... og Lørdag! 
I teorien går det faktisk ann. 

Æ e skikkelig lite lysten på å dra til legen min, 
å fortelle om denne føflekken! 
- æ like ikke å "klage"! 
Men samtidig likte æ ikke, 
-at den ikke vil gro! 

Så sist i august var æ hos legen, 
og fikk skjært vekk tullingen! 
Den så helt fin ut, 
men legen var veldig enig med mæ, 
at den ikke trengte å være der! 
Æ fikk vite at,  
som rutine ville denne bli sendt til analyse. 

Æ tenkte ikke mere på den, 
fikk fjerna stingan, 
-så va æ klar for trening igjen. 

Trening e viktig for mæ og ongan :) 

For tia e æ i praksis, 
i barneverntjenesten i Hammerfest. 
Æ stor trives, 
-æ digge å lære så mye, 
og syns det e fantastisk å være på "jobb". 
Æ e blitt så godt tatt imot av gjengen, 
-at æ grue mæ til praksistia e over! 


Så deilig start på dagen med å gå/sykle på jobb. 


På mandag var æ i gang med min 3. praksisuke. 
Etter en nok en fin dag på jobb, 
var æ på tur hjem. 
Så ringte fastlegen min....

Ho spør: 
"kan du snakke? " 
Æ tenke, 
"nei, ikke start samtalen sånn! 
-æ skjønne jo at da er det noe" 

Æ sir det går fint å prate, 
og ho sir: 
"det e helt utrolig, men den føflekken din var det kreft i"

"KØDDE DU?????", 
svare æ! 
Så ler æ, 
for æ skjønne jo at ho ikke ringe mæ for å spøke om det. 
Æ har verdens beste fastlege, 
så ho beklage at ho ringe med så dårlig nytt. 
Men ho tar sæ god tid å forklare, 
at ho har fått fjerna ALT kreft. 
For huden rundt og under føflekken, 
var HELT FRISKT! 
Og man vet at denne ikke sprer sæ! 

Så for mæ e det ikke så mye stress, 
-å få min 3. kreftdiagnose, på 2 år. 
Den e allerede ferdigbehandlet,
-før æ fikk vite om den. 
Som rutine henvises æ til hudlege. 

Men æ grue mæ som faen..... 
-til å fortelle om denne til ongan mine! 
Det e det verste for mæ, 
å ringe ongan om enda en kreft! 
-det e verre enn å få kreft! 

Æ vil ikke påføre dæm enda mere uro! 
-men æ må jo! 
For vi har en avtale om at dem skal få vite alt. 
Og en avtale kødder ikke æ med! 


Fryktelig kjipt å fortelle ongan om enda en kreft! 

Så da har æ faktisk klart det "kunststykket", 
å få 3 kreftdiagnoser på under 2 år. 
- og alle er uavhengig av hverandre! 

Koffer ble det sånn? 

Min teori, 
er ganske enkel. 
Æ har ikke vært så kjempe go på, 
- å ta hensyn til mæ sjøl. 
Æ har jobba som en fjott, 
-sjøl om æ merka at kroppen protesterte. 
Æ har med det fått svekka immunforsvar, 
og "vaktmesteran" i kroppen min hadde elendige arbeidsforhold! 

Dæm hadde ikke sjans, 
mot alle de der jævlige kreftcellan! 

Så til alle dokker som e på bloggen min å les, 
naviger etter GODFØLELSEN i hverdagen! 
-det e knall viktig! 
Sånn bygger du dæ opp, 
-til å klare dager med litt mere utfordring. 
Det tenke no hvertfall æ <3 

Ka fokusere du på? Lyset eller de mørke skyan? Æ vet ka æ velge!



EN LITEN PRESISERING: 
Den kreften æ skriver om her, 
e IKKE en føflekk kreft. 
Det e en hudkreft, som heter basalcellekarsinom. 
Føflekk kreft ville æ ikke tatt så lett på! 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...