torsdag 11. september 2014

E det virkelig mulig?

Rundt nyttår ble æ oppmerksom på en føflekk, 
som klødde og blødde. 
Den var plassert midt mellom brystene, 
og i starten tenkte æ at den va irritert fordi æ stadig va svett. 
Men den ville ikke gro, 
-sjøl om æ ga den fred! 

Æ forsøkte å dekke den til med plaster, 
men ikke snakk om den ga sæ! 

Alle som har fulgt med mæ, 
vet at æ har hatt "litt snacks" på gang helsemessig. 
Kreft på livmorhalsen høst 2012, og skjoldbruskkjertelkreft vår 2013. 
Diagnose 2 kødda litt med mæ, 
en kule var glemt i første operasjon, 
-så æ måtte re opereres april 2014. 

Disse 2 krefttypene er UAVHENGIG av hverandre, 
-det er som å vinne i Lotto på onsdag... og Lørdag! 
I teorien går det faktisk ann. 

Æ e skikkelig lite lysten på å dra til legen min, 
å fortelle om denne føflekken! 
- æ like ikke å "klage"! 
Men samtidig likte æ ikke, 
-at den ikke vil gro! 

Så sist i august var æ hos legen, 
og fikk skjært vekk tullingen! 
Den så helt fin ut, 
men legen var veldig enig med mæ, 
at den ikke trengte å være der! 
Æ fikk vite at,  
som rutine ville denne bli sendt til analyse. 

Æ tenkte ikke mere på den, 
fikk fjerna stingan, 
-så va æ klar for trening igjen. 

Trening e viktig for mæ og ongan :) 

For tia e æ i praksis, 
i barneverntjenesten i Hammerfest. 
Æ stor trives, 
-æ digge å lære så mye, 
og syns det e fantastisk å være på "jobb". 
Æ e blitt så godt tatt imot av gjengen, 
-at æ grue mæ til praksistia e over! 


Så deilig start på dagen med å gå/sykle på jobb. 


På mandag var æ i gang med min 3. praksisuke. 
Etter en nok en fin dag på jobb, 
var æ på tur hjem. 
Så ringte fastlegen min....

Ho spør: 
"kan du snakke? " 
Æ tenke, 
"nei, ikke start samtalen sånn! 
-æ skjønne jo at da er det noe" 

Æ sir det går fint å prate, 
og ho sir: 
"det e helt utrolig, men den føflekken din var det kreft i"

"KØDDE DU?????", 
svare æ! 
Så ler æ, 
for æ skjønne jo at ho ikke ringe mæ for å spøke om det. 
Æ har verdens beste fastlege, 
så ho beklage at ho ringe med så dårlig nytt. 
Men ho tar sæ god tid å forklare, 
at ho har fått fjerna ALT kreft. 
For huden rundt og under føflekken, 
var HELT FRISKT! 
Og man vet at denne ikke sprer sæ! 

Så for mæ e det ikke så mye stress, 
-å få min 3. kreftdiagnose, på 2 år. 
Den e allerede ferdigbehandlet,
-før æ fikk vite om den. 
Som rutine henvises æ til hudlege. 

Men æ grue mæ som faen..... 
-til å fortelle om denne til ongan mine! 
Det e det verste for mæ, 
å ringe ongan om enda en kreft! 
-det e verre enn å få kreft! 

Æ vil ikke påføre dæm enda mere uro! 
-men æ må jo! 
For vi har en avtale om at dem skal få vite alt. 
Og en avtale kødder ikke æ med! 


Fryktelig kjipt å fortelle ongan om enda en kreft! 

Så da har æ faktisk klart det "kunststykket", 
å få 3 kreftdiagnoser på under 2 år. 
- og alle er uavhengig av hverandre! 

Koffer ble det sånn? 

Min teori, 
er ganske enkel. 
Æ har ikke vært så kjempe go på, 
- å ta hensyn til mæ sjøl. 
Æ har jobba som en fjott, 
-sjøl om æ merka at kroppen protesterte. 
Æ har med det fått svekka immunforsvar, 
og "vaktmesteran" i kroppen min hadde elendige arbeidsforhold! 

Dæm hadde ikke sjans, 
mot alle de der jævlige kreftcellan! 

Så til alle dokker som e på bloggen min å les, 
naviger etter GODFØLELSEN i hverdagen! 
-det e knall viktig! 
Sånn bygger du dæ opp, 
-til å klare dager med litt mere utfordring. 
Det tenke no hvertfall æ <3 

Ka fokusere du på? Lyset eller de mørke skyan? Æ vet ka æ velge!



EN LITEN PRESISERING: 
Den kreften æ skriver om her, 
e IKKE en føflekk kreft. 
Det e en hudkreft, som heter basalcellekarsinom. 
Føflekk kreft ville æ ikke tatt så lett på! 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...