søndag 6. april 2014

Det har gått bra!

Tirsdag 1. april reiste æ & Cato til Tromsø, 
sånn at æ va helt sikker på at eventuelle kanselleringer av fly, 
ikke skulle få utsette operasjonen min. 

Onsdag 2. ble æ innlagt, 
og den dagen gikk med til mange forskjellige undersøkelser, 
møte med anestesi, kirurger, leger osv… 


Ubeskrivelig godt å ha ei solid hand å holde i <3 



Æ ble grundig undersøkt av en spesialist, 
på ultralyd. 
Han sjekka halsen min for eventuelle andre kuler, 
-han fant bare denne ene som vi kjente til fra før. 
HELDIGVIS! 
- det e noe med å ligge der, 
stille….
-mens man blir undersøkt! 

Æ ble merka der kula ligg

Da halsen min var ferdig sjekket, 
og det var helt sikkert at der bare var en kul, 
-kom kirurgene inn for å se. 
Det var akkurat de samme som opererte mæ i fjor. 

"Takk for sist", 
sir no æ! 

"Det spørs om det e så mye å takke for", 
sier kirurgen. 
"Hvis vi har gjort dårlig arbeid sist! " 

Legene diskuterer hvordan de skal operere, 
hvor de skal gå inn, 
fordi det kan være litt trøbbel å skjære i gammelt arr. 
Den ene legen sier dessuten at de bør fikse litt på gammel arret, 
-det ser ikke så pent ut.  

Etter en lang dag med mye venting på sykehuset, 
tar æ & Cato turen til byen. 

Vi vet jo å kose oss, 
-når vi kan!
Så vi møter søster og jentene mine, 
-på 4 roser.


Lisa mi, storesøster Hege, Marte mi og æ  

Vi lader opp til operasjon, med øl, vin, burgere og trivelig selskap <3

Grytidlig onsdag morgen, 
må æ møte på Gyn-Uro avd. 
Æ klargjøres til operasjon, 
og får ei seng å ligge i. 
Æ e nr 2 i køen,
-og får 4 timer å vente. 


Æ har pensumbok med mæ, og ligg å "koser" mæ med den! Det e lurere enn å ligge å grue sæ til det som kommer :-) 

Æ ser ikke fram til en ny operasjon! 
Men æ e sabla gla for at den kom så fort, 
og no har æ den snart BAK mæ, 
-og ikke forran. 
Æ like den tanken! 


I sykehusskjorta, igjen...

Når æ kommer ned til operasjonsstua, 
e æ super heldig og møter på noen
ENGLER, 
-kledd i grønt! 

De har i sine notater,
at æ begynte å spy, 
-etter forrige operasjon. 
Fordi æ ikke tålte narkosen.
Men sånn var det ikke, 
sier æ!

Hodet mitt hang på en MEGET ugunstig måte, 
i 5 timer…
-sånn at halsen var lett tilgjengelig for kirurgene, 
derfor våknet æ på intensiven sist, med DET migreneanfallet, 
-æ spydde og va idiotisk dårlig! 

Æ forteller jentene på operasjonsstua om dette, 
og de hører på mæ! 
De fikser, ordner, prøver ut og legger så til rette for mæ! 
WOW!!!
- for en service!
Æ føle mæ som ei prinsessa!!!

Æ blir så trygg, rolig, gla, letta, fornøyd, tilfreds og
-OVERLYKKELIG for at dæm ordne sånn for mæ. 
Og æ som hadde grua mæ for å si ifra….

Det slår mæ, 
at de grønnkledde englene mine, 
umulig kan tilrettelegge for mæ, 
dersom æ ikke sir korssen æ vil ha det! 
De er jo ikke blitt tankelesere! 

Dæm skal bare sende mæ inni "drømmeland", 
æ vet at æ e i de ALLER BESTE hender. 
-og æ tenke, 
" så heldig æ e!" 



Æ våkner etter noen timer på intensiven, 
der sitt ei skjønn jenta og passer på mæ. 
Ho spør om æ har vondt, 
æ svarer at æ har litt ondt. 
"Det trenger du ikke å ha her", 
sier hun. 
Og gir mæ litt morfin. 

På ettermiddagen e æ tilbake på avdelingen, 
og Cato kommer å kysse litt på mæ, 
-det e godt å ha han med denne gangen! 

Litt senere kommer jentene mine, 
og æ e i "syl-form"! 
-hverfall om man sammenlikner med forrige operasjon ;o) 
Æ sir at æ trur ikke dæm har skjært i mæ, 
-for æ kjenne ingen sårsmerter. 


Æ følte mæ i storslag etter operasjonen, men ser jo på bildet at det ikke var helt sånn…

På nattbordet sitter en liten tass og ser på mæ,
og æ blir søkk forfær når æ skjønne kæm han e! 



Fra mine hærlige og omsorgsfulle medstudenter fikk æ denne kar`n!  




Nå har æ fått en enda større og finere "J" på halsen, - JA til livet! 

I samtale med kirurgene etter operasjonen, 
kommer det fram at denne kreftkulen, 
-IKKE er et tilbakefall av kreft. 
Den er blitt glemt under forrige operasjon. 
-Æ blir vældi letta over det! 
Det betyr at kroppen min ikke lager nye kreftkuler, 
HURRA!!!! 

Æ får vite at en ny runde med radioaktivjod venter, 
og 3 dager i isolat! 
Æ får velge katti æ vil ha den, 
-og det blir i mai. 
Perfekt å være innelåst og lese til eksamen! 
- da får æ til og med alle måltider levert på døra :-) 

Torsdagen ble æ skrevet ut, 
og vi har hatt ei fin helg ilag hos jentene mine i Elvegata. 
Marius kom for å være ilag med oss i helga, 
- men han har vi ikke fått snakket så mye med…. 


Ipad e mye mere spennende enn mamma og søstrene…..


Frisk luft e beste medisin :-)


Jentene lufter mammaen i Tromsø`s gater.

No e æ klar for min siste studieuke, 
for i år!
Og med det e æ snart halvveis i studiene, 
-"bare" hjemmeeksamen gjenstår! 


Og til sist må æ si, 
til alle dokker som følger mæ: 

Æ blir rørt og svært varm om hjerte, 
for all omsorg, heia-rop, varme tanker, klæmma, likes og hilsninger,
på Facebook, Instagram,Google +, sms, mail og i "det virkelige liv".   
-Det utgjør en STOR STOR forskjell!

Musikk e viktig for mæ, 
sånn slapper æ av og kobler verden helt ut! 
Guttan i Violet Road sendte mæ 2 nye låter, 
-for å gjøre ventetiden litt lettere for mæ.

Voi voi æ e heldig som har verdens bæste heiagjæng! 
- dokker fyller mæ med energi, 
og æ trur æ kan klare ka som helst, 
med dokker på laget! 

TUSEN TUSEN TAKK, 
for at dokker bryr dokker <3 


2 kommentarer:

  1. Så fantastisk at det gikk så bra og for en fantastisk nyhet og få at det ikke var ny svulst. Ønsker deg godbedring fremover <3

    SvarSlett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...