torsdag 27. mars 2014

VALG

Valg
-ka ligger egentlig i det lille ordet? 

For mæ ligger "hele livet" mitt i det ordet, 
fordi æ har skjønt betydninga av det. 



Hvilken vei skal æ velge? 

La mæ forsøke å forklare.
Om du slår opp ordet "valg" i ordboka, 
står det at det er et synonym for en bestemmelse eller en avgjørelse. 
Det er en prosess for beslutningstaking. 

Det er altså noe vi gjør, 
-hele tiden faktisk.
Men spørsmålet mitt e, 
kor bevisst e vi de valg vi gjør? 





For mange år siden, 
var æ i svært liten grad bevisst alt som lå i dette lille ordet. 
Æ var bare med, 
livet bare "skjedde" mæ.
Opp & nedtura, svigninger, kjipe og gode dager, 
alt bare passerte. 

Der satt æ, 
- og betraktet livet mitt. 
Æ var en aller tiders "observatør", 
av mitt eget liv.

Det sier sæ sjøl, 
at det var ikke mye som gikk, 
"min vei". 
Svært lite faktisk.
Og æ huske så godt den kjipe følelsen æ kunne ha, 
-når dagan ikke va så go. 

Så ble det så mange av de dårlige dagene, 
at æ gjorde det geniale, 
æ tok et valg.

Æ ønsket en endring i livet mitt, 
og såpass hadde æ forstått, 
-at den endringa ville ikke komme rækanes på ei fjøl til mæ.
Altså måtte æ gjøre noe sjøl, 
æ tok en avgjørelse om at æ skulle søke hjelp. 
Og det valget, 
-har gjort en stor forskjell i livet mitt.

( Du kan lese om det i et tidligere blogg innlegg
"Hvordan har DU det?"



Solskinn og tåke, måler krefter mot hverandre.


Æ fikk lære korssen æ skulle gå fra å være, 
tilskuer til livet mitt,
-til å bli en deltaker.

Æ dæsken det ble artig.
Å bestemme sjøl e det æ like aller best, 
-koffer hadde ingen fortalt mæ at det kunne være sånn? 

Hvis livet e som å  kjøre bil, 
-kæm e sjåføren i DIN bil? 

Hvis DU er sjåføren, 
-kor kjøre du? 
Styre du etter de som sitt i baksetet å roper, 
-eller har du din egen vei du følger? 
Eller blir du kanskje så forrvirra av alle mulighetan, 
-at du bare setter håndbrekket på, 
og blir der du e? 

DET ER DITT VALG, 
-det e ditt liv, 
og bare du vet kass vei som e din. 



Perfekt å få lage egne spor, i nysnøøen og livet.


Det krever nok litt mot, 
-å gi gass inn på en annen vei. 
Det kan være at kjøreforholdan e sikkelig dårlig, 
det kan være at det blir "rabalder" fra baksetet, 
-når DU bestemmer kor ferden skal gå.

Du kan alltids tilby gjengen bak, 
å hoppe av. 
-og husk at usle 5 km/t, 
e bevegelse mot et mål. 

Åsså den lengste reisa, 
-starter med det aller første skritt.

Så her e æ i livet mitt no, 
æ gjør lure valg, 
-for mæ sjøl hele tiden. 



Æ digge å være "sjåføren" i mitt eget liv.


Fra sist i februar,
gikk æ å venta svar på en kreftprøve.
Det e jævlig heftig, 
å gå sånn å vente.
Det blir et opphold i, 
"ingenmanns-land". 
Da e det vanskelig å gjøre gode 
"veivalg"
-når du ikke vet kor du e. 

Har æ kreft, 
eller har æ det ikke? 

Så kom endelig svaret, 
-det var kreft! 
Det ble en slags lettelse å få vite, 
for da kunne æ ta et solid grep rundt "rattet" mitt, 
og styre på min egen vei. 




Nydelige blomster fra min flotte guddatter- skaper myyyye godfølelse!



Æ vet at æ må igjennom en ny operasjon, 
men æ velger sjøl kor mye fokus æ gir den.
-og det e ikke mye.

Æ tenke at det lureste æ kan gjøre nå, 
e å lade max opp til det som kommer. 
Æ trur ikke "ladestasjonen" vil virke så kjæmpe godt, 
om æ blir redd, engstelig, bekymra og tenker "katastrofetanka" 
-det kan hende at æ blir helt UTLADET av det.

Så æ velge å jakte på, 
"god følelsen". 
Æ tar de valgan som gir mæ det.
Det e faktisk, 
- en helt fantastisk situasjon å være i.

Det e litt som om det e nyttårsaften hele tiden, 
-kor æ har daglige oppsummeringer på livet.

Derfor prøve æ å gjøre hverdagen, 
-om til en fest.
Og vil si at æ lykkes veldig godt med det. 

For æ har valgt å ha gode dager, 
mens æ går å vente på kreftoperasjonen i neste uka.



Dæsken det e deilig å lage litt fest i hverdagen. Æ har bedt gode venninner på cava & litt mat, -på en onsdag.



Å tilbringe tid ilag med min lille venn, gir mæ mye go´følelse <3

 
Her finn æ mye go følelse, pensum bøker, data´n og nydelig utsikt.



Æ kan ikke velge, 
-ka livet byr på. 

Men æ liker at æ kan få velge, 
-ka det skal få gjøre med mæ.

Og det å ikke ta valget,
-er åsså et valg! 




Hilsen fra ongan mine på Morsdagen- æ tenke æ har tatt noen kloke valg, med en sånn "attest" fra dæm  <3 





mandag 24. mars 2014

Brev fra UNN

Æ minnes ei tid kor det "bare" kom regninge i posten....

På lørdag kom brevet fra UNN.

Det e alltid mye følelser som følger med sykehus brev,
det er sorg og glede,
om hverandre.
I dag blei æ gla & letta!
Æ skal innlegges onsdag 2. april,
og operasjonen blir torsdag 3. april!

I fjor gikk æ i 2 månder å venta på operasjonen,
i år er det under 2 uker å vente!
- æ e så takknemlig for at ventetia ble så kort! 



Brev fra UNN

Æ glæde mæ ikke akkurat til operasjonen,
-æ vet jo nøyaktig korssen det blir,
siden æ hadde samme operasjon i mai 2013.

Men æ må gjennom det,
og kjipe opplevelser like æ å ha bak mæ,
-ikke forran mæ.
Dessuten e æ i fin form til eksamen i mai,
og Marius sin konfirmasjon i juni.
-passer helt perfekt!


Her bor Marius, Mamma, Lisa & Marte- æ syns æ har ei fin postkassa ;o) 

Nå handler det bare om å få dagene til å gå,
FORT!
Æ stelle med blomstran, trene, rydder, har besøk og les pensum bøker.
-gjør de gode tingene for mæ sjøl.
Æ trur det e smart,
for sånn føle æ,
-at æ lade best opp til det som kommer. 


En joggetur er god terapi 


Æ elske blomster, og steller godt med dæm :-) Disse e på tur inn i kjølehjørnet for å natte over der.  Noen av disse har vært hos mæ i uker , æ trur dæm tives her ;o) 


Vakre blomster fra Hege & Kristina, mi søster og tantebarnet 



I dag levere æ og basisgruppa mi,
arbeidskravet som vi har jobba med de siste måndene.
Det har vært mye fin læring i denne prosessen,
og godt samarbeid :)
Vi har skrevet om forbyggende virksomhet,
for barn og unge!
-der ligg jo mitt hjerte <3
Æ trur det e billigere å forebygge,
enn å reparere....




Æ kan melde om perfekte leseforhold på kjøkkenet mitt, og fine omgivelser for en kaffe...



7. april har vi siste samlingsuke for i år, 
æ håpe virkelig at æ kommer mæ fort etter operasjonen, 
så æ kan være med på den! 

Og uka etter e det påske, 
æ ønsker mæ godt vær, 
og gode skiforhold :) 

Dæsken, 
-det venter mange gode opplevelser, 
der- forran mæ! 
Og en "litt" kjip en, 
men den gidde æ ikke å gi så mye fokus! 

#GlaBeke ønsker sæ slike påskeforhold

torsdag 20. mars 2014

En oppdatering

Heisann,
alle som følger med mæ hær på bloggen min. 
Æ vet kæm noen av dokker e, 
men ikke alle- det e kanskje ikke så rart? 
For det har vært 40 000 innom her! 
Takk for at dokker leser, deler og gir gode tilbakemeldinger. 
Det e så fint å tenke på at æ kan inspirere andre, 
men mine kjipe opplevelser, 
-det gir stor mening for mæ <3 

Men dokker må gjerne legge igjen kommentarer under innleggene mine, 
det e hyggelig å vite kæm som e her å les  :-) 


Det blåser "litt" rundt mæ, igjen....


Æ tenkte æ skulle gi en liten oppdatering, 
det går så mye fortere å gjøre det her, 
så kan de som vil lese.
- og æ kan logge av å lese i skolebøkerne. 
Æ gidd jo ikke sitte "å ha kreft" hele dagen! 
Æ trives mye bedre i mine pensum bøker, 
enn å bekymre mæ for sykdom. 

Kreften som nå er oppdaget, 
er en spredning fra skjoldbruskkjertelkreften, 
den som æ ble operert for i mai i fjor.
Systen er 7x10x11mm, og den sitter på nøyaktig samme sted,
som den æ sjøl fant i fjor, gjorde.
 Legen som undersøkte mæ med ultralyd nå på første kontroll,
 var den samme som undersøkte mæ for 1 år siden.
Han tok det som en selvfølge at dette var SAMME syste,
og han sa at det derfor ikke var behov for å ta ny prøve nå.
Æ stussa kraftig på dette! 
Fordi etter de opplysningan æ har,
så ble det fjerne 5 syster ved operasjonen i fjor,
og da skulle alle være vekke. 
Så da denne legen e på tur å avslutte timen min, 
spør æ:
"ka e i den systen?"

Han svare:
"Æ tok prøve av den i fjor, og resultatet får du vite hos den neste legen du skal til"

Inne hos lege nr 2, 
snakker vi om operasjonsarret mitt, han sier det ser aggressivt ut. 
Han spør om hvordan medisin virker og hvordan æ har det. 
Æ svare tålmodig, 
men vil jo mest vite ka det e med den systen som lege 1 snakket om!
Når lege 2 e på tur å avslutte timen , 
må æ spørre"ka e det i den systen på halsen min?"

Han ser spørrende på mæ, 
"Syste? hvilken syste?"

Æ forklare ka lege 1 sa, og lege 2 må på nytt logge sæ inn i data for å sjekke. 
"Det var da merkelig" sier legen. 

Det er altså funn av en syste på nøyaktig samme sted, 
som ser prikk lik ut som den i fjor. 
Så er den "glemt" under operasjonen? 
eller er den vokst ut på nytt?
-det e umulig å svare på! 

Men det som e HELT sikkert er, 
at dersom ikke æ hadde stilt spørsmål,
så hadde begge legene sendt mæ hjem...
Og æ kommet til ny kontroll i 2015! 

Æ google og les mæ opp på mine diagnoser, 
og har god hjelp av min legevenninne til å tolke alle brev fra UNN. 
Derfor kan æ nok til å stille spørsmål, 
når det e noe æ stusse på. 
Anbefale alle å følge med på sine sykdommer, 
det kan være "livsfarlig" og bare stole på at systemet har oversikten, 
-for dæm har ikke det! 


Det fine e at det e kreftdiagnose 2, 
som kødder med mæ!
-om det hadde vært diagnose 1 hadde det vært mye verre!
Siden æ har fjerna hele skjoldbruskkjertelen i fjor, 
skal ikke min kropp kunne produsere "thyroglobulin". 
Og når denne svulsten de nå har funnet inneholder betydelig mengde av dette, 
vet man helt sikkert at dette stammer fra kreft i skjoldbruskkjertelen. 
Æ vet at dette e en "snill" krefttype, 
i det store medisinske leksikon står det: 
"generelt sett helberedes de fleste yngre pasienter med papillære karsinomer. Sjansen til 5 års overlevelse er totalt sett ca 90% for papillær type" 

Æ e ikke redd, 
men æ skulle virkelig ønske at æ slapp å gå gjennom dette en gang til!
Æ vet jo akkurat korssen operasjonen e. 
Og det e jævlig kjipt å trekke alle mine nærmeste, 
spesielt ongan inni dette atter en gang!
-det e verre enn å få kreft!
Æ skjønner jo at dette er en hard belastning for dæm, 
og mammahjertet får så ondt!  



Mæ og mine <3 

I dag har æ ring UNN, 
spurte så pent om operasjonen kan komme fort! 
Og sagt at de må styre unna eksamen min i mai, 
og Marius sin konfirmasjon i juni! 
- det e jo en pussig opplevelse, 
akkurat det samme som i fjor! 

Æ satse på at æ klare å manøvrer alt like godt, 
som i fjor. 


Vi skal få til konfirmasjon av prinsen min i juni!

Så mens æ på nytt går å vente, 
gjør æ bare de gode tingene for mæ sjøl. 
Trene, les pensum, slapper av og lader opp! 
Og kan ikke la være å tenke på kor heldig dæm e, 
som bare har sneen å bekymre sæ for. 



Her ligg æ å sløve innimellom, ser på engelen min-vet æ har verdens bæste heija gjeng <3   Og Jesus bilde som pappa har brodert til mæ e kommet på veggen. 


Nydelige påskeliljer fra min kjære venn Bente



Snille Lisbet har vært med Chaga til mæ - det skal være knall bra mot kreft. Æ prøve :-) 


#GlaBeke sitt motto & foto



mandag 17. mars 2014

KONTROLL !!!!

Alltid når æ drar fra sykehuset,
passe æ på å få vite tid for neste kontroll.
Da kan "kontrollfreaken" reise hjæm,
og ha så mye kontroll som man kan ha i et sykdomsforløp,
-som kreft!




Inn og ut av disse dørene.... Det e en påkjenning å gå inn her...  Ka venter i dag? 


Æ legg alltid inn i kalenderen min,
MED ALARM,
når tiden er inne.
Etter plan skulle æ ha min første kontroll av Skjoldbruskkjertel kreften 1. januar,
men da vi gikk over i 2014,
var det IKKE kommet noen innkalling til mæ.

Æ kødder ikke med kontrollene,
det TØR æ ikke!
Så 2. Januar kl 08,
var tøtta på telefon til UNN.
-Oisann, æ var visst glemt!
Det kommer en innkalling snart,
-sa de!



Det va ikke bare sola æ vente på i år, æ skulle ha min første kontroll av Skjoldbruskkjertel kreften også! 


Vi skriver 24. februar 2014:

DET e virkelig noe med de kontrollan!

Det e så jævlig delt,
-æ vil ha dæm!
Men æ vil åsså så gjerne ha gode nyheter!
Men æ vet jo,
-at den garantien kan ingen gi!


Engelen min <3  æ liker at den har guarden nede! 


Altså må super-optimisten ta innover sæ,
at det fins en mulighet for dårlige nyheter....

Æ vil ikke finne på å møte til en kontroll,
uten å være forberedt!
Det ligg i perfeksjonisten sin natur,
alltid beredt,
- på alt!

Men æ velger å reise aleina på alle kontrollene.
Æ har ikke løst å tenke på,
at det kan være at resultatene æ får,
ikke e så grei å takle alene...

Så denne mandagen sist i februar,
e æ tilbake på Endokrinkirurgisk poliklinikk for min første kontroll,
av min 2. kreftdiagnose.


Æ har hatt 2 uavhengige krefdiagnoser, så æ hører til på 2 forskjellige avd. på UNN. Dette e stedet for kontroll av diagnose nr 2, Skjoldbruskkjertel kreft. 


Samme sted, samme rom, samme lege ....
Gjett at flashbacken kommer kasta over mæ!


Æ huske plutselig alle stikkene mot halsen,
æ huske kor jævlig stilt det ble da de fant alle kulene på halsen min,
æ huske ho som forsiktig strøyk mæ over handa,
æ huske kor mange som plutselig skulle inn å se på mæ....
- forrige gang æ va der!

Tankene,
-de kan ikke stoppes,
-de må bare få lov å komme,
mens æ ligg der.

Æ og legen tørrprater litt,
æ like det bedre enn å ligge der med alle tankene..
Men så skjønner æ jo,
at for å bli forteste mulig ferdig,
-må æ holde kjæft!
Æ kjenner jo at det ultralyd apperatet hopper opp og ned på halsen min,
når æ prater...

Æ blir helt stille,
slik at legen får gjort jobben sin.

Så ligg æ  der da,
og ser i taket.
Tankene vandrer tilbake til da æ va der sist,
og gud KOR æ HÅPA at alt skulle være bra...
Sånn ble det jo ikke,
de fant kreft der i mars 2013.

Med ett merke æ at legen bruker ekstra lang tid på et område,
-og æ HATE det!
Øyeblikkelig kommer tanken,
-ka ser han no????
Han drar apperatet opp og ned...
og sier ingenting!

Akkurat da,
tenke æ,
-JÆVLA dritt kontrolla!
Det her e terror !

"Du har en syste her",
sier han plutselig,
"akkuratt som sist da æ undersøkte dæ ...."
Den har æ tatt prøve av før,
og gjør ikke det nå igjen!

Æ stusse...
-syste?
"ka snakke han om? "
Æ kan virkelig ikke huske at det skal være noen syste på halsen min!
Alle de skal være skjært vekk i mai!

Legen sjekke videre,
og sier at alt der skjoldbruskkjertelen var,
- ser fint ut.
Så avslutter han..
Men du,
"den systen da?"- sier æ,
"ka med den?"

"Ja det får du vite hos kirurgen som du skal inn til,
han har prøvesvarene på prøvene fra i fjor"

Så blir æ sendt ut på venterommet,
og sitt i 1.5 time å lure på den systen....
Æ har pensum bøker med mæ,
men bokstavene bare danser forran øyan mine...

Lisa mi,
sender melding å spør kor det går....
Ka i FAE... skal æ svare?
Æ blir iskald når æ tenke på at æ kanskje atter en gang,
må fortelle mine kjære barn dårlige nyheter...
AKKURAT det e verst syns æ!
DET- gjør vondt- idiotisk vondt,
å vite at æ må fortelle om en kul,
enda en....
KJÆRE GUD tenke æ,
la oss få slippe unna denne gangen...




Vær så snill- la oss slippe dårlige nyheter! 

Kraftig forsinket, 
får æ komme inn til legen som skal gi mæ svar. 
Han snakker om operasjonsarret, 
sier det ser meget aggressivt ut. 
Spør om hvordan medisin virker, 
og annet sånt småsnakk... 
Han er på tur å avslutte timen, 
og da må æ jo spørre om den systen..
Men denne legen vet heller ikke noe om en syste, 
-han må inn i data å sjekke....
Det tar tid, 
og æ sitt no der og nesten dingler med beinan.... 


Du har et aggressivt arr sier legen, ja æ e enig i det! 


"Dette er merkelig" sier legen, 
du har en lik syste på samme plass som i fjor! 
Men om denne er glemt igjen, 
eller om det er en ny, 
-det er umulig å si. 

Vi må ta prøver av denne for å se ka det e...

Uff, for en fjott æ e som reise aleina, 
-tenke æ no! 

Så var det tilbake til første lege, 
for å ta nye prøver! 

Æ kjenne at, 
æ vil så slå dæm alle ut av døra!
LA MÆ VÆRE I FRED!!!!

Æ har ikke løst å bli stukket i halsen igjen, 
kjenne at det rotes rundt etter den kula...

"Går det bra med dæ?"-spør sykepleieren..
"Jaaa sir no æ"
-det gjør jo ikke det! 
Æ vil ikke fortelle ongan og mine nærmeste om nye kuler! 
Men æ vet jo at det e akkurat det æ må! 


Jentene og æ har en avtale om at de skal få vite alt, som æ får vite!
Det e en knall hard avtale å holde, men æ har lovet dæm det.
Marius har sagt at han ikke vil vite før han MÅ.


Nye prøver.....

Så sier legen, 
det tar ca ei uka til vi får svar...

"Kan du ringe mæ når du har dem?" spør æ, 
ja det må vi prøve å få til svarer han...

Det blir laaaaange og noen vanskelig dager! 
- det handler bare om å få dagene til å gå.... 



Tae Kwon Do treninga e terapi, det e ekstra deilig å slå & sparke i dagene som kommer! 

Dagene blir til uker! 
1 uke ble til 3 uker! 
-og æ har jakta på telefon fra morra til kveld, 
"skal dæm ikke ringe snart?" 
I dusjen, på forelesning, på do, på trening, på butikken...
Overalt og hele tiden passer æ på den, 
æ vet at om der e ubesvart anrop på 777- osv, 
-så e der jo aldri noen i andre enden om æ ringe opp igjen! 

Etter flere "purringer", 
fikk æ vite at de skulle ringe i dag. 
Æ hadde kino avtale med Marius min og gudatter mi, 
vi skulle ilag å se "Doktor Proktor." 
Æ hadde akkurat satt mæ, 
-nært døra...
Så ringte han! 


Doktor Proktor- vanvittig artig både i bok og på film! 


"Det e betydlig funn av skjoldbruskkjertel hormoner i den systen"
-det betyr kreft- såpass har æ lært no.

Det blir ny operasjon snart, 
sa legen! 

Ja!
- det e VIRKELIG noe med de kontrollan....









Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...