søndag 26. januar 2014

En dårlig dag!

Ikke alle dager e like go´,
noen dager e rett og slett
-sikkelig kjip!
Mørk-tung-kanskje helt svart?
Sånn er det også for mæ, 
#GlaBeke! 



Utredningstiden var sikkelig heftig!" Har æ kreft? Og om æ har, e det spredning? "
Uvissheten syns æ va utfordrende å takle! 

For noen år siden,
hadde æ mange drittdager!
-de kom tett som haggel faktisk!
Livssituasjon, hardt arbeidspress, sykdom og dødsfall i familien,
-gjorde at mange av mine dager, 
-var mørke, noen kullsvart....



Det var stor sorg å miste bestefaren min, han hadde en stor plass i livet mitt <3 

Æ smalt rett i den berømmelige veggen,
PANG!
-det var bråstopp! 
Diagnosene var utbrent og deprimert. 

DER var et fryktelig sted å være!
Det var bare tomt, 
all glede var borte, 
det var ingen energi,
tankene var ikke gode, 
og hodet kjentes ut som bomull! 
Æ virka bare ikke, 
-batteriet var peise flatt! 



Når det va som mørkest, satte æ kursen rett mot LYSET! Det va en laaaang motbakke, men æ kom fram :) 

Æ forstod ikke,
-at æ var syk!
Sjøl om æ blandt annet va konstant kvalm,
og hadde store søvnproblemer. 
Æ hadde aldri tenkt over,
-at æ kunne bli syk av å presse mæ sjøl...
Æ tenkte bare på ALT æ måtte gjøre, 
-og en dag ble det for mye. 

Æ knakk ikke foten, 
-men psyken min! 

Da æ aksepterte ,
at æ va syk, 
"landet" æ på en måte. 
Det forklarte koffer kroppen var slik den var, 
og æ kunne nå ta fatt på jobben, 
-med å ta livet mitt tilbake. 



Noen ganger føles det sånn ut!

Det var ingen enkel prosess! 
Eldste jenta mi skulle på leirskole, 
og hodet mitt hadde ikke, 
-sjans på å pakke til ho! 
Enda skolen hadde sendt med "pakkeliste". 
Min mor måtte komme å pakke, 
for mitt hodet klarte ikke å telle antall sokker engang.....

Æ trur vi e laga sånn, 
-at når det blir for mye-
over tid....
da ordner kroppen sjøl opp, 
-og sparer krefter der den kan! 


Å innrømme egen svakhet-krever styrke! 

I den tiden der, 
-lærte æ mye, 
som æ e svært takknemlig for i dag! 






En av de innsiktan æ oppnådde, 
va at æ måtte slutte å se
-så langt frem i tid.....
* "Korssen kan æ klare og ordne til jul i denne formen?"
* "Kor lenge må æ være sykemeldt?"
* "Korssen skal æ få handlet mat, når æ ikke vil gå ut for døra?" 
*"Korssen ditt og korssen datt?"

Spørsmålan ble mange, 
og æ kjente at de gjorde mæ ikke noe godt!
Tvert imot, 
-"katastrofe tankene"
stressa mæ opp, 
og DET kokte i (toill-)hodet mitt... 

DA
-kom sangen fra barndommen til mæ....

"du skal få en dag i måra
-som rein og ubrukt står, 
med blanke ark og farjestifter tel...." 

Og den ble et av mine viktigste,
verktøy i "mentalverktøykassa" mi. 
Den gjorde at æ skjønte at det var meget lurt, 
å  bare ta en dag av gangen,
-og æ stengte av for et lengere perspektiv! 

DAGEN i dag, 
skal æ holde ut uansett...
Det e jo bare en dag, 
og i morra får æ en ny dag! 
Tru kass farga æ skal bruke til å fargelegge den? 
-Jo æ prøve på de fineste æ har :) 


Dagen i morra kan inneholde hele fargeskalaen, men hvilken ser vi?  

Heldigvis e det langt i mellom mine dårlige dager nå for tia, 
men når de kommer, 
da synger Prøysen visa inni 
-hodet mitt...

Æ akseptere lett den dårlige dagen, 
-og med det får den nesten ikke min oppmerksomhet...
For æ e jo allerede igang,
-med å "fargelegge" morradagen min. 



Perfekte kulisser for en joggetur i minus 11 grader


1 kommentar:

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...