tirsdag 9. desember 2014

Den beste julegaven.

Det blir en fin og fredelig jul.


I blomsterhuset mitt er det hærlig julestemnig. 


I dag var æ i Tromsø,
på kontroll av kreft 2. 
Den som var i skjoldbruskkjertelen. 
Ultralyd visste ingen kuler på halsen, 
og at alt så normalt ut. 



Det e "noe" med å ligge på benken å vente på svar..... Hva kommer? Er det himmel eller helvete?


Mens æ ligg der, 
og følger ultralydapperatets bevegelser på halsen min, 
høre æ klikk når legen tar bilder, 
da vandrer tankene tilbake til februar i år.... 

Da hadde æ min første kontroll av skjoldbruskkjertelen kreften, 
og legen sa til mæ:
"ja her har du ei kul". 
Den skulle ikke være der, 
og ordan hans traff mæ som en bulldoser i magen.
Vanskelige tanker meldte sæ, 
-æ hadde jo ikke løst å få dårlige nyheter.
Men det var det ingen som spurte mæ om.
Æ tenkte på mine, 
som æ atter en gang måtte fortelle om "kuler"
-dritt kreftkuler! 

I dag sir legen, 
her er ingen kuler, 
og alt ser helt normalt ut.
Åh, såååå utrolig deilig! 
Det blir fantastisk fint å fortelle til mine nærmeste, 
og dokker som følger mæ her på bloggen <3 

Æ vet at æ e vanvittig heldig, 
som har hatt 3 kreftdiagnoser, 
og gått fri for dæm alle! 
I november va æ på kontroll av kreft 1, 
livmorhalskreft. 
Der så også alt helt fint ut. 

Så for første gang på 2.5 år, 
kan æ puste letta ut. 
I vinter har æ hatt kontroll av alle 3 kreftan, 
-og æ e kreftfri.
Det e den beste julegaven til mæ og mine! 
Vi skal nyte julefreden, 
-vi vet at den ikke er en selvfølge! 



Vi glæder oss til en fredelig jul. 


Vi har fått den beste julegaven allerede.

mandag 22. september 2014

Det e så deilig med en vanlig hverdag!

I dag kom den første snøen i Hammerfest, 
og dermed var "krisa" et faktum, 
-for noen av oss. 

Det er mandag morgen, 
og idet klokka ringer, 
kryp æ godt sammen under dyna.
-det passer egentlig aldri å bli vekt av vekkeklokka. 
Men æ våkne ganske snart, 
og kjenner på gleden av å få gå på "jobb". 
Æ digge å komme på kontoret, 
og hilse go morgen til alle de flotte folkan, 
-på praksisplassen min. 
Æ e i praksis hos barneverntjenesten. 

Ute e bakken helt hvit, 
og æ syns det e sååååå vakkert.

I dag e det åsså 2 år sia, 
legen sa til mæ:
"du må forberede dæ på at det e kreft" 
- det va en HEFTIG beskjed å få! 
Og det vanlige livet, 
var iløpet av sekunder snudd på hodet.
Ei nådelaus klo, 
tok bolig i mæ. 
I utredninga, og behandlinga som fulgte, 
lengta æ etter en ting....

EN HELT VANLIG "GRÅ" HVERDAG, 
-og det har æ no! 
LYKKE,
-den følelsen.

Det e ubeskrivelig deilig, 
å få være frisk.
I dag har æ jogga mæ en tur, 
og kjent på været.
Man kjenner at man lever, 
når snø/ sludd pisker mot kinnan.
-og det e jo en fin ting. 




Det e deilig å være ute å kjenne på været.


Åsså har æ tatt mæ ei lita arbeidsøkt, 
i hagen min. 
No e vi straks klar for vinteren, 
både ho blomsterAnna(mæ), plantene og buskene. 
Æ e takknemlig for å få lov til å:
-planlegge en ny sommer! 




Dæm står å vente på og få overvintre i "huset sitt" . 



Blomsterhuset!


Superkjæresten min, 
har funnet ut at æ må ha et drivhus, 
-så da har han laga det til mæ.
Lykken e stor, 
for helt vanlige dager.

torsdag 11. september 2014

E det virkelig mulig?

Rundt nyttår ble æ oppmerksom på en føflekk, 
som klødde og blødde. 
Den var plassert midt mellom brystene, 
og i starten tenkte æ at den va irritert fordi æ stadig va svett. 
Men den ville ikke gro, 
-sjøl om æ ga den fred! 

Æ forsøkte å dekke den til med plaster, 
men ikke snakk om den ga sæ! 

Alle som har fulgt med mæ, 
vet at æ har hatt "litt snacks" på gang helsemessig. 
Kreft på livmorhalsen høst 2012, og skjoldbruskkjertelkreft vår 2013. 
Diagnose 2 kødda litt med mæ, 
en kule var glemt i første operasjon, 
-så æ måtte re opereres april 2014. 

Disse 2 krefttypene er UAVHENGIG av hverandre, 
-det er som å vinne i Lotto på onsdag... og Lørdag! 
I teorien går det faktisk ann. 

Æ e skikkelig lite lysten på å dra til legen min, 
å fortelle om denne føflekken! 
- æ like ikke å "klage"! 
Men samtidig likte æ ikke, 
-at den ikke vil gro! 

Så sist i august var æ hos legen, 
og fikk skjært vekk tullingen! 
Den så helt fin ut, 
men legen var veldig enig med mæ, 
at den ikke trengte å være der! 
Æ fikk vite at,  
som rutine ville denne bli sendt til analyse. 

Æ tenkte ikke mere på den, 
fikk fjerna stingan, 
-så va æ klar for trening igjen. 

Trening e viktig for mæ og ongan :) 

For tia e æ i praksis, 
i barneverntjenesten i Hammerfest. 
Æ stor trives, 
-æ digge å lære så mye, 
og syns det e fantastisk å være på "jobb". 
Æ e blitt så godt tatt imot av gjengen, 
-at æ grue mæ til praksistia e over! 


Så deilig start på dagen med å gå/sykle på jobb. 


På mandag var æ i gang med min 3. praksisuke. 
Etter en nok en fin dag på jobb, 
var æ på tur hjem. 
Så ringte fastlegen min....

Ho spør: 
"kan du snakke? " 
Æ tenke, 
"nei, ikke start samtalen sånn! 
-æ skjønne jo at da er det noe" 

Æ sir det går fint å prate, 
og ho sir: 
"det e helt utrolig, men den føflekken din var det kreft i"

"KØDDE DU?????", 
svare æ! 
Så ler æ, 
for æ skjønne jo at ho ikke ringe mæ for å spøke om det. 
Æ har verdens beste fastlege, 
så ho beklage at ho ringe med så dårlig nytt. 
Men ho tar sæ god tid å forklare, 
at ho har fått fjerna ALT kreft. 
For huden rundt og under føflekken, 
var HELT FRISKT! 
Og man vet at denne ikke sprer sæ! 

Så for mæ e det ikke så mye stress, 
-å få min 3. kreftdiagnose, på 2 år. 
Den e allerede ferdigbehandlet,
-før æ fikk vite om den. 
Som rutine henvises æ til hudlege. 

Men æ grue mæ som faen..... 
-til å fortelle om denne til ongan mine! 
Det e det verste for mæ, 
å ringe ongan om enda en kreft! 
-det e verre enn å få kreft! 

Æ vil ikke påføre dæm enda mere uro! 
-men æ må jo! 
For vi har en avtale om at dem skal få vite alt. 
Og en avtale kødder ikke æ med! 


Fryktelig kjipt å fortelle ongan om enda en kreft! 

Så da har æ faktisk klart det "kunststykket", 
å få 3 kreftdiagnoser på under 2 år. 
- og alle er uavhengig av hverandre! 

Koffer ble det sånn? 

Min teori, 
er ganske enkel. 
Æ har ikke vært så kjempe go på, 
- å ta hensyn til mæ sjøl. 
Æ har jobba som en fjott, 
-sjøl om æ merka at kroppen protesterte. 
Æ har med det fått svekka immunforsvar, 
og "vaktmesteran" i kroppen min hadde elendige arbeidsforhold! 

Dæm hadde ikke sjans, 
mot alle de der jævlige kreftcellan! 

Så til alle dokker som e på bloggen min å les, 
naviger etter GODFØLELSEN i hverdagen! 
-det e knall viktig! 
Sånn bygger du dæ opp, 
-til å klare dager med litt mere utfordring. 
Det tenke no hvertfall æ <3 

Ka fokusere du på? Lyset eller de mørke skyan? Æ vet ka æ velge!



EN LITEN PRESISERING: 
Den kreften æ skriver om her, 
e IKKE en føflekk kreft. 
Det e en hudkreft, som heter basalcellekarsinom. 
Føflekk kreft ville æ ikke tatt så lett på! 



torsdag 28. august 2014

Å bokse med kreftcellene!

Æ har fått en del flotte henvendelser, 
-fra andre som har fått kreftdiagnoser. 
Flere spør etter konkrete tips for å takle denne dritt sykdommen.
-og æ dele gjerne flere detaljer rundt min måte å takle kreft på. 
For mæ e det fantastisk flott, 
-om noen vil låne av min "verktøyskasse". 

Lure tanker e verktøy for mæ, 
-æ samle på dæm.
Når æ møte på utfordringer stikk æ hodet ned i verktøyskassa mi, 
-og så langt har æ funnet gode redskaper, 
som gjør det enklere for mæ, 
å takle de karamellan som livet har gitt mæ.


Høsten 2012, det året rosa sløyfeaksjonen kom ekstra nært.


Så, 
om DU finner gode verktøy her, 
på bloggen min, 
-værsågo`.
Ta dæm med dæ, 
og bruk dæm.

Min første kreftdiagnose, 
var en svulst på 5 cm på livmorhalsen. 
Den var for stor til å opereres, 
og skulle derfor kværkes med 30 strålinger og 6 runder cellegift. 



Godt å komme igang med behandlinga.

22. okt 2012 møtte æ til min første stråling på UNN. 
Æ va skikkelig utålmodig etter å komme igang, 
æ følte mæ så klar for å "gå i ringen". 
- endelig skulle det skje noe, 
og den vonde utredingstiden var endelig over.
For mæ var dette en kamp, 
-som æ skulle gå seirende ut av.
Æ tvilte ikke et øyeblikk på, 
om det var sånn det skulle gå.

Fordi æ trene Tae Kwon Do, 
va æ lykkelig eier av et par røde & flotte boksehansker.
Og gjennom treninga har æ lært, 
-en del forskjellige slag. 



Mine boksehansker ble plutselig veldig viktig.


Denne mandagen i oktober, 
satt ei oveklar frk Nilsen på venteværelset, 
-sånn der 5-10 cm over stolsetet  #denfølelsen

Da æ ble henta inn, 
fikk æ komme til den nyeste strålemaskinen.
Humret litt inni mæ, 
og tenkte:
"helt passelig at æ fikk komme i den". 
- det e sabla VIKTIG å samle på positive opplevelser.
Og de med motsatt fortegn, 
ga æ aldri noe oppmerksomhet. 
Det var et poeng for mæ, 
å stille med en blid, glad og positiv kropp, 
til behandling. 



#GlaBeke klar for stråling.



Så lå æ der da, 
og tenkte: 
"30 strålinger!
 Wow - det er mange.
Æ kan ikke bare ligge her. Æ må finne på nokka.... " 
Og vips, 
der dukka boksehanskan mine fram.....

Æ så for mæ, 
helt detaljert, 
hendene som skled inni hansken.
Æ kjente på følelsen, 
korssen det va å ta dæm på.
Æ registrerte hullene i fóret, 
det var MINE godt brukte hansker. 

Æ starta lett ut, 
æ visualiserte lette slag, 
bare sånne til oppvarming.
Terga de der fjottate kreftcellan, 
som hadde tatt bolig i mæ. 

Etterhvert ble æ varm, 
og kraften i slagene økte på.
Uppercut og frontpunch,
-og alle traff HELT perfekt.

Kreftcellan ble no skræmt, 
"ka faen e det som skjer?", 
-sa dæm til hverandre.

Jo, 
det kan æ fortelle dokker, 
ei illsint Vibeke Brækhus Nilsen, 
e på krigsstien.

Og no va æ blitt gjennomvarm, 
der æ lå på benken. 
Stråletiden var snart over, 
men æ hadde alltid noen slag til på lager. 

De der fra bakerste hånd, 
mens æ stupte inn i slaget, 
-de traff så "det sang"!!! 
Kreftcellan spruta alle veia, 
og no var de gått over til å bli vettskræmt.
På det tidspunktet fryda æ mæ, 
og kjente at æ syntes nesten litt synd på kreftcellene,
-for så redd va dæm.



No fikk æ VIRKELIG bruk for det æ hadde lært.


Selve strålinga tok kanskje 5 minutter, 
og æ gjorde min visualisering hver eneste gang.
Dæven det va deilig å tenke på, 
at kreftcellan fikk sæ solide slag over kjæften.

Træffan va skikkelig detaljert, 
det va viktig, 
-for INGEN skulle lure sæ unna.
Og dessuten kunne de bare advare resten av slekta si, 
ho dær Nilsen kødde vi IKKE med.



Æ gikk opp til svart belte med 2 kreftdiagnoser i kroppen, men det visste æ ikke da... 


For mæ va det super viktig å gjøre noe nyttig, 
være med å delta, 
i behandlinga.
Og æ lå faktisk å små flirte,
mens strålinga pågikk.
Så livlig/levende var visualiseringa for mæ, 
-det var som en solid treningsøkt, 
full av solide og nådeløse treffere.

Æ VALGTE å tenke sånn, 
mens æ ble stråla. 
Og æ e veldig overbevisst om at det gjorde en forskjell, 
for mæ. 
Æ kunne ha lugget der i angst, 
vært livredd, 
fundert på om strålingan traff, 
-surra mæ inni en negativ tankespiral. 
Men æ valgte en annen strategi, 
æ så på det som en boksekamp, 
-som æ selvfølgelig vant hver eneste gang.




Det fine er at vi alltid kan velge.



I ettertid har æ hørt, 
at slik visualisering dreper en kreftsvulst, 
innanifra.
Og strålinga virker utanifra.

Æ hadde på forhånd fått vite at etter 6 uker behandling, 
ville svulsten fortsatt være der, 
fordi strålinga virker etter endt behandling.  

Min svulst var HELT borte etter 4 uker! 
-det var kanskje ikke så rart? 




Hjernen skiller ikke på fantasi og virkelighet, tenk lure tanker.







onsdag 16. juli 2014

Æ e frisk!

FRISK!

Et lite ord på 5 bokstaver, 
-som har en ENORM betydnig, 
hvertfall når man ikke er det! 


"Dream & Hope"- å bli frisk va alt æ ønska mæ! 

Det va målet mitt, 
da æ for 2 år sia fikk min første kreftdiagnose, 
-æ SKULLE bli FRISK igjen! 
Og nå e æ så søkkanes heldig, 
at æ e erklært kreftfri av legene!

Følelsen e ubeskrivelig! 
Æ har leita etter ord i flere dager, 
for å skrive dette blogginnlegget, 
-men æ finn ikke ordan! 


Æ og kjæresten  <3 Letta & gla


Æ tenke følelsen e for stor, 
til å bekrives med ord. 
Det nærmeste æ kommer, 
-e at det kjennes som æ e 18 år, 
med både bil og flysertifikat i lomma! 



Ubeskrivelig deilig å kunne legge planer for fremtiden! Det her skal bli en fontene :) 


Det er en enorm, svær og diger frihetsfølelse!
Blandet med takknemlighet og ydmykhet, 
-for at æ va den som ble kvitt alle kreftcellene! 
Æ vet inderlig godt at ikke alle med kreftdiagnose, 
-får bli frisk! 
Sjøl om de åsså sloss for livet sitt, 
-med nebb og klør! 
Noen av oss sables ned av den dritt sykdommen! 


"Du lever bare en gang"
-det stemmer ikke helt. 
Du dør bare en gang, 
men lever hver eneste dag. 

Hver morgen bestemmer DU, 
-ka du fyller dagen din med! 

Det har æ virkelig skjønt, 
etter at æ ble syk! 
Og det e mitt nye livsmotto!



Æ prøve og bare "go-snakke" til kroppen min!

Æ e "litt" mentalt sliten, 
-etter alt som har vært de siste årene! 

Æ kjenner på begrensninger, 
-det e helt nytt for mæ! 

Det tenke æ e kjempe lurt, 
-og veldig nyttig! 

For om min kropp skal hamle opp med eventuelle nye angrep, 
-så e æ helt avhengig av et godt, sunt og sterkt immunforsvar. 

Så det bruke æ dagene til nå, 
-bygge et knall solid immunsystem! 
Når æ tenke sånn, 
-e det mye lettere å ta hensyn til det som kjennes bra ut for mæ!
For det er ikke alltid så lett, 
å ta de gode valgene for sæ sjøl...
Noen ganger kommer det elementer inn å forstyrrer, 
-dårlig samvittiget, plikter, ansvar, alt enn må eller burde gjøre...





Æ trur at sånn bygges et knall solid immunforsvar, som e avgjørende for go helse ! 





Det e utrolig godt å bruke tid ilag med barn, det e kvalitetstid for mæ <3 





I hagen med blomstrer og trær finner æ alltid ro <3 




Man kjenner at man lever når man bader i sjøen i Hammerfest, og DET e jo en fin ting <3 



Da æ va syk, 

forsøkte æ veldig bevisst å fokusere på
-alt som var FRISKT i mæ! 
Æ satt ikke og hadde kreft "hele dagen", 
-for mæ va det viktig å leve så normalt som mulig. 
Skole, trening, husarbeid, blomster, prosjekter i huset osv, 
-æ blei tilslutt så go på det at æ "glemte" av hele kreften...

For æ tenkte at jo mere fokus æ gir sykdommen min, 

-jo mere "mate" æ den! 
Og det ville æ SLETT IKKE GJØRE! 
-sånn fikk den kanskje dårlige kår hos mæ?  




En FANTASTISK gjeng å trene med ! Her e det mye godfølelse å hente ;o)



Ho her fikk æ etter ei innsamling på facebook, ho skal for alltid minne mæ på ei spesiell og lærerik tid!


mandag 14. juli 2014

2 diagnoser = 2 avdelinger !

Æ fikk 2 kreftdiagnoser,
nesten samtidig. 
Og disse hadde ingenting med hverandre å gjøre! 
Det er som å vinne i Lotto først på onsdag, 
og så på lørdag. 
-det e en teoretisk mulighet for det, 
og det skjedde altså med mæ. 


Ute i naturen finner æ alltid fred. 


Med 2 forskjellige diagnoser, 
hører æ til 2 forskjellige avd på UNN. 
-og det har gitt mæ en skremmende innsikt når det gjelder mine kontroller! 

Bare hør her:

Kreftdiagnose 1, følges helt glimrende opp. 
Kontrolltimene kommer presis som vi har avtalt. 
Det er alltid satt av god tid til timen min, 
og æ har en nydelig lege. 
-det e ho samme hver gang! 
Ho kjenner mæ og historien min. 
Om æ har "noe" som uroer mæ,  
DA sjekker ho det ut! 
For ho sir at æ IKKE skal trenge å uroe mæ unødvendig. 
Legen på denne avd. får mæ til å føle mæ som ei prinsessa, 
ho gjør det mye lettere for mæ å takle alt rundt kreftdiagnose 1! 

Ho gjør mæ så trygg som æ kan være,
når det er snakk om en diagnose som kreft!

Ho e der for mæ! 
Og om æ lure på noe får æ alltid svar samme dag, 
på telefon eller mail. 

Kreftdiagnose 2, er HELT i andre enden på skalaen, 
-der går det meste galt!

Æ skulle ha første kontroll etter 1 år, 
-de glemte å kalle mæ inn.

På første kontroll, som dermed var 2 mnd forsinka, 
sa legen som undersøkte mæ, 
"ja her har du en svulst på halsen", 
akkurat som i fjor!
-Meget merkelig tenkte æ, 
æ visste jo at alle skulle være tatt vekk. 
Legen er på tur å avslutte mæ, 
han sier at alt ser så fint ut.... 
"Ka e i den svulsten?" spør æ 
Det skulle æ få vite hos lege 2, som æ skulle inn til. 

Inne hos lege 2, 
snakker vi om arret mitt, medisiner og hvordan de virker på mæ. 
Han er også på tur å avslutte mæ, 
æ spør da om den svulsten som lege 1 nevnte. 
"Hvilken svulst? " sier lege 2. 
Æ forklarer at lege 1 sa det var en svulst på halsen min, 
og at den var tatt prøve av i fjor. 
Lege 2 forsvinner inn i dataen sin, 
og sier "det var da merkelig". 
Han leser på notat fra lege 1, 
og sier som æ tenkte, 
"den skal ikke være der" 
De to legene blir så enig om å ta nye prøver. 

Og så lenge vi ikke vet noe annet, 
ser de på denne nye svulsten som en spredning fra den forrige, 
-altså kreft! 
Det skal ta 1 uke å få svar, sier de. 

DET TOK 3 UKER!!!! 


Å knuse planker er genialt når man e opptrekt! 


Æ må fortelle alle mine nærmeste atter en gang, 
om ei ny jævla kula! 
Og alle blir vi gående på vent....
Æ har tlf med overalt, 
på do, i butikken, på forelesning, i dusjen, med matbordet... 
Æ jakter på den, 
for æ vet at om der står ubesvart anrop fra 776 i displayet, 
-så er det neppe noen i andre enden om æ ringe opp. 
Og mine nærmeste "jakter" på mæ, 
de må sjekke om æ har hørt noe, 
enda vi har avtalt at æ skal gi beskjed så snart æ vet! 
Æ ringe sykehuset og etterlyser svar, 
de har ingen svar å gi mæ. 
Legen som har bestilt prøvene, er opptatt! 
Æ legger igjen beskjed om han kan ringe mæ, 
men æ høre ingenting. 

Det e vanskelig å fungere normalt, 
mens vi venter. 
For oss er det en jævlig kjip situasjon! 
Er det kreft, eller er det ikke? 

Når vi begynner på 3. uke e æ på studiesamling i Tromsø, 
æ bestemme mæ for å dra bort til UNN,
og bli der, 
- til æ får et svar!!!!

Dette skjer 2 dager, 
for han legen som sitt på mine prøvesvar er i operasjon.
-det er ingen vits å vente der. 
Ganske slukøret drar æ på forelesning, 
og forsøker å henge med.... 

Til sist blir fortvilelsen og irritasjon så stor, 
at æ kontakter ho legen som har med kreftdiagnose 1 å gjøre. 
Æ spør om ho kan hjelpe mæ og få ut et svar. 
Det gjør ho, 
og den kvelden blir æ oppringt av legen, 
-det er kreft. 

Det er en slags lettelse å endelig få et svar, 
da vet æ ka æ har å forholde mæ til. 
De dagene man går å venter.... 
DET er terrordager! 
Og dersom man fortsetter den tankerekka, 
at der er en lege som vet svaret, 
men han har dessverre ikke tid, kapasitet eller mulighet til å gi meddele mæ det!!!
- æ kan love at da snakker vi store tilleggsbelastninger, 
for både mæ og hele min nærmeste familie. 

Da er det klart, 
ny runde med operasjon og radioaktivjod behandling. 

Operasjonen gikk kjempe bra, 
- det kan du lese om HER. 

En måned etter er det tid for nytt isolat, 
og radioaktiv jodbehandling. 
- det kan du lese om HER . 

Æ og jentan mine, vi trives på tur i fjellet.


Den dagen æ skrives ut av isolatet, 
fredag 16. mai, 
har ingen leger tid å snakke med mæ. 
Alle er opptatt, 
og æ kan velge om æ skal sitte der å vente i 3 timer, 
eller dra hjem. 
Æ har fly hjem, og det vil æ ikke miste. 
Vi avtaler at legen ringer mæ, 
når prøvesvarene er klar! 
(opptak av jod vil enkelt si at æ har flere kreftceller igjen, 
ingen opptak vil si kreftfri) 

Æ blir kjempego på å vente på svar, 
når det gjelder kreftdiagnose 2! 
For de ringer mæ ikke som avtalt.
4 ganger ringer æ avd. for å få vite resultatet. 

11. juni, 23. juni, 1.juli og 10.juli. 

E æ kreftfri? 
-eller er det kreftceller igjen i mæ? 
DET e "ganske" VIKTIG for mæ & mine å vite!


Hagearbeid e terapi for mæ. 


Det er med stort ubehag æ ringe, 
æ like ikke å "mase"....
Men æ må jo få vite resultatet! 
Og æ må få vite plan for videre oppfølging. 
Det e kreft vi snakker om, 
-og det kødder hvertfall ikke æ med! 

Omsider ringer legen med svaret, 
æ får beskjed om å innstille mæ på at æ e kreftfri!
-det var INGEN opptak av jod! 

Åh, 
følelsen e VIDUNDERLIG! 

FRISK! 
-det kan ikke beskrives med ord. 
Etter 2 år med kreftbehandling kan vi nå endelig senke guarden, 
det fins ingen flere kreftceller å kjempe mot!
-alle er slått knockout! 

Vi to kan endelig senke guarden, kampen min er over.

MEN! 
-et stort MEN! 

Hvis ikke æ hadde purret på kontrolltimen min, 
-ka hadde da skjedd? 

Hvis ikke æ hadde spurt ka e i den svulsten, 
-hadde noen andre tenkt på å sjekke det ut? 

Hvis ikke æ hadde mast på prøvesvarene, 
-hadde æ da fått dem? 

Mine 2 kreftdiagnoser, 
har gitt mæ en skremmende innsikt! 

Korssen det skal gå med mæ som kreftpasient, 
avhenger ikke bare av hvilke diagnoser æ får.... 

Det handler like mye om, 
-hvilken lege æ treffer på, 
og hvilket system sykehuset har!

Når det er snakk om kreftdiagnose 1, 
hviler æ hodet trygt på skuldrene til legen min. 
Æ stoler fult på at ho ivaretar mæ,
-og det gjør så godt!

Når det gjelder kreftdiagnose 2, 
står æ i "giv-akt"! 
Æ google, les mæ opp, fundere og stresser en hel del med denne diagnosen. 
Min lege på denne diagnosen,
er alltid så opptatt når æ forsøker å få kontakt. 
Og de 2 gangene han ringte mæ, var det langt på kveld. 
Er dagene hans så travle,
- at han ikke har tid å ta vare på alle sine pasienter? 

Og da blir neste tanke, 
-ka med de som ikke følger så med, de som ikke googler, spør og "maser" ? 
De som tror at så lenge de ikke hører noe, 
-så er alt bra! 

Dette e kjempe skummelt å tenke på, 
for når vi snakker om kreft, 
er tiden alltid så viktig......!!!

Min motivasjon til å fortelle om dette, 
er at dokker som les på bloggen min, 
kan lære av mine erfaringer. 

For æ trur ikke, 
at et slikt systemsvikt bare rammer mæ! 

Og æ syns virkelig synd i alle de som gjør en glimrende jobb i helseveset, 
det må være heftig å jobbe i et slikt system! 











onsdag 14. mai 2014

#GlaBeke e blitt 1 år

For litt over 1 år sia starta æ å blogge,
- æ huske det som om det var i går!


Æ går alltid mot lyset. 


For ute i facebookverden holdt folk på å "klikke" pga litt snøfall,
og der satt æ med tanker som gikk i spinn...
-og venta på en kreftoperasjon!
Ikke var det sikkert at æ kunne stille til eksamen,
og i konfirmasjon til tanteongen min hang i en tynn tråd.

Æ har jo gjort det samme sjøl,
-slått full krisealarm,
-for bagateller og ting man ikke får gjort noe med!

Æ satt egentlig å leste utviklingspsykologi,
men tankene som kom bare forstyrra pensumlesinga,
-så for å få fred skeiv æ dæm ned ,
og la de først ut på face.

Du kan lese mitt første blogginnlegg HER. 

Æ huske ekstremt godt,
at æ tenkte,
- bare gi mæ EN vanlig GRÅ hverdag,
det ville vært en himmelsk pause fra alt det usikre!
-men sånn er det jo ikke laget.
Vi må ta det livet bry på,
av godt og vondt!
-men vi kan velge ka vi:
-FOKUSERE på i "de gode dagene"
-og hvordan vi tar "de dårlige".

Æ gjorde der og da en avtale på livstid,
-med mæ sjøl!

Æ skal bruke dagene æ får,
-uansett kor mange dæm blir,
til å jakte på:
GODFØLELSEN.
Og det e faktisk det æ kan gjøre,
for å bli frisk.
Stelle godt med mæ sjøl,
så immunforsvaret mitt kan moblisere skikkelig,
å valse over hver jævla kreftcella,
-som yppe sæ der inne!

Æ trur ikke at æ bygge det beste immunforsvaret,
hvis æ går inni angsten, redselen, bitterhet, e sliten og lei...
-æ ser for mæ at da "mate" æ kreftcellene!

Og hos mæ får dæm ufattelig lite næring for tiden, he, he!
-men æ innrømme at æ har "feita" dæm opp,
med å ikke passe så godt på mæ sjøl før.

Når æ da hadde skrevet ut de første tankene,
kom det nye til....
Og dæm va alltid så plagsom,
dæm krevde sin plass inni hodet mitt.

Så derfor ble bloggen #GlaBeke født,
for å få fred for mitt eget tankespinn.
Åsså va æ redd for å glemme de,
når æ ble frisk igjen og årene gikk...
For mæ va tankan så verdifull,
og æ forstod at det æ sto oppi nå,
skulle endre måten æ valgte å leve livet mitt på!
Og det var en god grunn til å skrive de ned,
så ikke "glorydays" skulle komme,
og æ åsså ble irritert på snøen igjen.


#Glabeke koser sæ med snø.


Æ tenkte vel ikke på at andre skulle inn her å lese!
Og værtfall ikke at mine kjipe opplevelser
-skulle gi inspirasjon og håp til andre!
WOW,
-det e fantastisk å tenke på,
da blir jo erfaringene mine enda mere verdt!

Denne fant æ en morgen i innboksen min:

"Leste bloggen din angående engler. Jeg ligger på intensiven på Hammerfest sykehus nå, og vil bare si at det var utrolig godt å lese historien din. Den ga meg et håp. Vibeke du er min engel Tusen takk!"


Over 50 000 har vært innom bloggen min-stas!


"Du lever bare en gang"
-det stemmer ikke helt. 
Du dør bare en gang, 
men lever hver eneste dag. 

Hver morgen bestemmer DU, 
-ka du fyller dagen din med! 

Æ vet no ka æ ska fylle min med ;o) 

Takk for alle besøk <3 

Skikkelig trivelig når dokker legg igjen en hilsen,
så æ vet kæm som har vært på besøk.

tirsdag 13. mai 2014

Blomster & isolat

Endelig,
e æ igang med mine 3 døgn på isolat. 
Det e ikke noe særlig å ha det hær forran sæ, 
for siden æ gjorde det samme i fjor, 
-vet æ jo nøyaktig ka som venter mæ.
Her e blogginnlegget fra juli 2013, 
kor æ fortell ka behandlingen går ut på. 

Her venter, 
-laaaaange langsomme dager, 
som æ gjør mitt aller ytterste for, 
-at de skal bli så bra som mulig for mæ. 
Altså jaktes det på godfølelsen, 
her inne åsså! 

Æ elsker blomster, og har selvsagt et nydelig eksemplar med mæ inn på isolat. Håpe den overlever sin radioaktive romkompis! 

Kl 10 i formiddag ble æ fulgt opp til spesial-rommet "mitt", 
med bly i alle vegger. 
Det e samme rom som i fjor, 
og æ skvatt da æ kom inn her...
-for æ huska rommet som mye større! 

Inni denne "tralla" ligg min lille pille...


En solid og tung blybeholder som inneholder den radioaktive-jod tabletten min. 


Her er den, "vidunderpilla" til ca 10 000 kr. 


HELT merkelig å svelge den.... Den gjør mæ altså så radioaktiv at æ må være innelåst i 3 døgn!



Så hvordan finner man go følelsen her inne? 

Det gjeld å finne alle positive tanker, 
som æ kan komme på! 
Og det e egentlig ikke så kjempe vanskelig, 
for på mandag har æ ei uka med hjemmeeksamen. 
Æ har tatt mange pensum bøker med mæ,
og her får æ lese HELT i fred & ro. 
INGEN kommer inn!
Æ har bare kontakt med pleiere via telefon. 
Maten blir levert i gangen, 
og æ kan aller snarest gå ut å hente den inn på rommet mitt. 
Æ skal ikke oppholde mæ lengere enn nødvendig i den gangen, 
fordi det utgjør en "fare" for de som kommer med neste måltid til mæ. 
Ikke treng æ å vaske opp, 
-eller å støvsuge.
Dessuten e det bare 2 skritt,
-vips så e æ i senga. 

Kveldsmat, levert etter mitt ønske. 

Æ har lest i timevis i dag, 
æ e ganske fornøyd,
-med bare å ha juss`n igjen på pensumlista. 

Æ har 3 stola rundt bordet, 
og leker stol-leken her inne. 
Den ene stolen e lese stolen, 
den andre e "spise"stolen, 
den tredje slapper æ av i. 
-rommet e gradvis blitt større i dag. 

Rommet mitt. 

Vakker utsikt fra vinduet mitt. 

No e snart 1. dag over allerede, 
og æ har det faktisk trivelig her inne :) 
Æ har planlagt at når dagen går over til kveld, 
da skal æ kose mæ litt ekstra. 
Så no e det Netflix, film og.....


Ei med erfaring på isolat vet ka som e lurt å ha i kofferten! 

Og om bare bitte litt, 
har æ også denne erfaringen BAK mæ! 
Akkurat sånn som æ like med de kjipe tingan, 
-de kan være der bak.
Æ ville ikke vært de foruten, 
fordi æ har lært så mye verdifult, 
som æ vet vil gjøre en stor forskjell på fremtiden min. 
-en livsoppgradering har funnet sted. 

Og i mitt hodet er dette min siste kreftbehandling, 
- æ liker den tanken! 

Om du som leser tar dæ tid å legge igjen,
en liten hilsen, 
-ja da har du vært litt på besøk hos mæ <3 

tirsdag 6. mai 2014

Jakten på godfølelsen


I dag skal æ starte blogginnlegget med et vakkert dikt.






Det e mange som spør korssen det går med mæ,
og det diktet sier det meste om akkurat det,
-men med motsatt fortegn.

I psykologi boka mi står det:

"Gjennom en svekkelse av immunforsvaret vil organismen
få en redusert motstandsevne mot vekst av kreft i kroppen"
AKKURAT det har æ omsider forstått,
-og tatt inn over mæ.
Så ka gjør æ med denne nyvunnende innsikten?

Jo det ska æ fortelle dokker,
æ jakte HELE tiden på godfølelsen.
Enkelt sagt,
- gjør æ valg som kjennes riktig og bra ut for mæ.
Voi voi det e gøy, godt, fint og deilig å leve sånn.


Det blogges på kjøkkenet til #GlaBeke i kveld



Det er min "jobb" om dagen,
se til at æ sjøl har det bra,
-HELE TIDEN.
Sånn bygge æ immunforsvar,
-og sånn skal eventuelle kreftceller,
virkelig få noen krigerske soldater,
-å sloss mot inni mæ.



Ute i naturen ligg godfølelsen "strødd" utover.


I forrige uka hadde Violet Road release konsert på sin 3. plate,
og alle som kjenner mæ vet at æ e "litt" over gjennomsnitt fan,
-pappa Rundberg døpte oss til blodfans fra Hammerfest.
Det va helt passelig.

Æ hadde kjøpt billett for læænge sia,
skulle jo så klart dit.
Men så kom det "litt" kreftstyr innimellom,
og æ kjenne at æ e sliten i hodet.
Æ trakk mæ, og skulle til å selge billetten min.
Fant ut at det var fornuftig å lytte på kroppen,
prioritere helsa, behandlinger, eksamen osv.

Men så kjente æ jo,
at for mæ ble det helt feil.
Så tok en elegant helomvending,
bestilte flybillett og betalte dyrt for den.
Æ fikk tidenes Violet Road konsert levert rett i trynet,
-på første rad!



En konsertopplevelse som har skrevet sæ med gullskrift i hjerte mitt!


Mæ og jentene mine, blodfancen fra Hammerfest


I dag har æ vært på UNN,
på kontroll av kreftdiagnose 1.
-og der fikk æ bare gode nyheter,
vi snakker heftig godfølelse.




GlaBeke på flyplassen, med sæ hjæm har ho fantastiske nyheter


På Lørdag reise æ på nytt til Tromsø,
for siste behandling av kreftdiagnose 2.
Æ skal ha noen forberedende sprøyter i 2 dager,
før æ på Tirsdag skal svelge min "vidunderpille",
-radioaktivt jod.
Da blir æ innelåst i 3 dager på isolat,
fordi æ e en "fare" for omgivelsan.
Æ blir så radioaktiv.

Det e perfekt timet i kalenderen min,
for det e siste uka før eksamen min.
Høvelig å være innelåst da,
-ingen forstyrre mæ.
Æ får maten levert på døra,
og treng ikke støvsuge eller vaske klær.
-det skal leses på spreng.


Ei RÅ pensum bok, æ anbefale alle som har med barn å gjøre om å lese denne.



Æ håpe å slippe ut av isolat Fredag 16. mai,
-siden æ har hjemme eksamen 19. - 23. mai.
Plan e å gjøre mitt beste,
og kose mæ med masse spennende pensum.
- det e go´følelse å få ny kunnskap og innsikt.

Når eksamen e over,
har vi 1 uke på oss for å ordne til konfirmasjonen,
til Marius min.
Mitt 3. barn skal også tre inni de voksnes rekker,
-det blir stas å feire prinsen min.



Forberedelsene til konfirmasjonen e godt igang.


Æ e ei stolt mamma til denne fine gutten 


Som dokker kanskje har skjønt, 
så er det e en stor oppgradering av livskvalitet som finner sted.
I jakten på godfølelsen, 
treff æ støtt blink.
Heldige mæ, 
-som får denne innsikten i livet. 

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...