søndag 15. desember 2013

Historien om en engel med røde boksehansker.

Æ har en helt spesiell historie som æ har løst å dele med dokker, 
historien om en engel med røde boksehansker.

Æ trudde at den historien begynte denne uken i Tromsø, 

helt til æ fikk ei meldingen i innboksen min på facebook: 

"Hei Vibeke  

Jeg måtte bare sende deg en melding og fortelle deg en liten historie. Jeg jobber på Lykkehaven som er galleriet til Bjørg Thorhallsdottir og når jeg var på jobb forrige helg sto jeg og kikket på engelen med boksehanska som vi selger i galleriet. Plutselig begynte jeg å tenke på deg, og alle dine sterke historier som du har delt så raust av her på face over tid. Jeg tenkte at denne skulle du virkelig hatt, og jeg sendte ut noen energier til universet om at noen av dine nærmeste skulle komme over denne slik at du ble lykkelig eier av en slik. Så du kan si at jeg skvatt litt i går når jeg leste statusen din, og det gleder mitt hjerte stort at det er satt i gang "innsamlingsaksjon" slik at du får en slik."



Æ har vært på studiesamling i Tromsø den her uka,

og onsdag kveld kom Marte mi hjem fra trening.
Ho hadde gått forbi Krane Galleri,
og i sidesynet så hun,
-englene med boksehansker på!.
Ho måtte snu å gå tilbake,
for å ta bilde av de gjennom vinduet.
Ho MÅTTE vise dæm til mæ,
og æ bestemte mæ tvert for at dit måtte æ dra å sjekke de ut.
-og ba inni mæ om at de ikke måtte være for dyre.




Bilde Marte tok for å vise mæ 


Torsdag var æ på plass på Universitet, 

til spennede læring på forelesning. 
Æ hadde hele uka hatt telefon ved siden av mæ,
fordi æ venta telefon fra kreftlegen min på Unn.
Det var det bare Bente som visste,
-siden hun satt ved siden av mæ.
Æ hadde kontaktet legen min,
fordi æ hadde fått tilbake små blødninger fra underlivet.
Akkurat slik det var da æ fikk kreft på livmorhalsen.
Æ har valgt å starte opp med østrogentilskudd,
og blødningene kunne sees i sammenheng med det.....

Det er det kjedelige med å ha hatt kreft,

og følge med på alt det som skjer i kroppen.
Å vurdere det,
-som bagateller eller alvor.
Æ har jo øvd i mange år på og IKKE høre på alle symptomer,
som kroppen melder om.
Æ har hatt fibromyalgi i årevis,
-og da har kroppen alltid så mye å fortelle.
Kroniske smerter i ledd, muskler og senefester,
-har vært en del av min hverdag i mange år.

Men æ har alltid sagt at æ e ikke bare smerter,
- æ e mye mere enn det.

Så de smertene har no bare levd sitt eget liv,
mens æ har gjort mitt.
Det har fungert helt fint,
æ gikk opp til svart belte i Tae Kwon Do,
med den diagnosen i baklommen.



Svart belte e stas. 


Men kreft,

-det kan æ ikke ha en slik holdning til.
Og det e ei kjæmpe utfordring for mæ.

Æ hadde laaaaange indre diskusjoner,

- skulle kontakte kreftlegen min,
eller skal æ vente til avtalt time i januar?
Æ har en vidunderlig lege på Unn i Tromsø.
Ho har gitt mæ mail adressen sin,
og bedt mæ ta kontakt når æ føle behov.
Æ tenke at æ mase,
og kvier mæ for å bruke denne muligheten.

Så kom æ plutselig på,
at ho e jo legen.
Æ kan fortelle,
-og ho gjør vurderingen.
Det va fint at æ kom på det,
for æ e ikke lege, 
-og har slett ikke peiling på når det e fare på ferde.

Æ sendte ho en mail,

og fikk umiddelbart svar.
Ho skjønner godt at æ e engstelig,
og sier at det er helt greit og helt rett av mæ å si fra.
Ho vil sjekke mæ,
-men uka e full hos ho.
Vi avtaler at siden æ e på studieuke på Universitetet,
e æ bare 5 min unna.
Ho skal ringe om det dukker opp en åpning i kalenderen sin.

Derfor har æ tlf på lydløs ved siden av mæ,

-hele studieuka igjennom.
Æ kjenner at æ e blitt sikkelig go på det,
(æ fikk 2 kreftdiagnoser overlevert på samling første studieår)
når æ e på do eller i kantina,
slår æ lyden på,
-slik at æ høre dersom ho ringer.

Torsdagen ringer ho,

-akkurat i det vi går til lunsj.
Æ småløper bort til Unn,
-og e ganske stolt over alle snarveian æ har lært mæ :-)

Mens æ småløper i korridorene på Unn,

streifer tankene mine,
-ka vet æ når æ skal samme vei tilbake....



Alltid så mange tanker i korridorene på sykehuset



"Maskråka" Vibeke,

( -æ føle mæ som ei)
finner raskt frem til kreftavd,
-og der venter
min engel på jord, kreftlegen min.
Det første ho gjør e berolige mæ,
med at det e helt greit å si fra når æ blir bekymret.
Så går vi igang med en grundlig undersøkelse,
-og alt ser helt fint ut!
Bedre enn det man kan forvente etter alt æ har vært igjennom.
Så ringer hun etter en til lege,
ei dame som er god på ultralydapperat.
Æ e strålende fornøyd over at det sjekkes så grundig,
-og tenker at for noen år siden var gynokologisk undersøkelse det verste æ visste.
Gynekologen sier at æ e go på å slappe av,
og hinter om at de trenger slike kandidater på Universitetet,
- så studentene får øve.
Da ler æ godt! 
-så avslappa e æ ikke.

Inne på undersøkelsesrommet,

er den berømmelige STOLEN,
for gyn.undersøkelser.
Og den digre lampen som skal lyse "herligheten" opp.
2 av 3 pærer e gått i lampen,
og når æ skal ned av stolen virker ikke heis-knappen.
Æ må faktisk HOPPE ned.
Legene snakker om utstyret som ikke virker,
og æ,
-prise mæ LYKKELIG over at det e utstyret det e kolaps på,
-og ikke pasienten.

Æ føle at æ flyr ut fra Unn, 

-ola-laaaa så deilig det e med gode nyheter.

Når dagen e ferdig på Universitet, 

drar æ rett ned på Krane Galleri. 
Æ fundere litt på kor smertgrensen min går på prisen.
Rundt 2000 tenke æ. 

Men først må æ jo se om æ like ho...


Skitt!

Ho traff mæ rett i magen, sjela og hjerte på en gang.
Æ ble helt svimmel der æ sto og studerte ho, 
er det mulig med så mye symbolikk på en gang? 
Holdninga hennes med ansiktet høyt hevet, 
så klar for fremtiden. 
De røde boksehanskene langs siden, 
guarden e senket-her lurer ingen farer. 
Blomster langs hele kjolen,
- alle som kjenner mæ vet at æ elsker blomster.
Og prisen var 4000!
Det dobbelte av det æ hadde som smertegrense! 
Nei og nei!! 

Med oppriktig sorg i hjerte, 
tok æ bilde av ho, 
og tenkte at ho der blir æ aldri å glemme.



Keramiker Elisabeth Helvin

Æ la ut bilde av ho på facebooksiden min, 

med denne teksten til:

"Noen gang hadde d vært greit å være lykkelig uvitende .... 
Marte mi gikk forbi Krane Galleri i går, ho så den tøtta her i vinduet. 
Ho snudde for å ta bilde, sånn at ho kunne vise mæ. 
Æ måtte selvsagt innom der i dag, og ble umiddelbart forelska. 
Det siste året har engla og røde boksehansker betydd utrolig mye for mæ.
Men at det sku finnes noe som kombinerte disse, det hadde æ ikke drømt om.
Trist at den kosta 4000 kr" 

Og tenkte at æ kan jo se på ho, 

på facebooksiden min.

Åsså skjedde det, 

bror min skreiv : "Du får 500 av meg, noen andre? " 

Og før et døgn var gått skreiv æ :

 "Voi voi ! Ka ska æ si ? DOKKER har gitt mæ den engelen, æ har fått 3 900 kr.
Tusen tusen takk for bidrag og gode ord, det varme laaangt inni sjela mi. 
 Æ hadde ikke sett det komme. 
 No har æ vært å kjøpt ho, og ho e allerede det mest dyrebare æ eie. 
 Det hær ble helt spesielt og vakkert" 


Det var historien om en engel med røde bokshansker.

1000 takk for at ho fikk bli med mæ hjæm,
dette ble litt av en historie og fortelle.


På hjemmesiden til kunstneren står det
"For den som ser finnes det vakre overalt"

Takk for at æ fikk innsikt i livet til å skjønne akkurat det! 

2 kommentarer:

  1. For en fin historie :)

    Den engelen vet æ om flere som hadde "trengt". :)

    SvarSlett
  2. Hei Helene :)
    Takk for tilbakemelding!
    Ja vil tru at mange hadde hatt godt av å eid en slik...
    Sterk symbolikk!!!

    SvarSlett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...