søndag 27. oktober 2013

Vant æ ?


Har man tapt kampen mot kreft, når man dør av den?
Det har æ fundert "litt" på!
Og er det sånn at man vant den samme kampen når man ble frisk?
- Æ har ikke svarene,
men æ tenker at uansett utgang så har vi alle kjempet hardt mot denne dritt sykdommen!
Æ like ikke at noen av oss fremstår som vinnere, 
og andre som tapere....
Kan vi ikke finne andre ord å bruke?


Kreft! Det e" litt" av ei vei å gå, å få den diagnosen!


Ylva er en 5 år gammel jente,
-med hjernesvulst, 
hun ligger for døden nå.... 
Æ følger pappaen hennes,  Magne  på facebook.
Pappaen til Ylva har en fin tilnærming syns æ, 
når han sier :
 "Ylva vinner kampen mot kreften, den dør nå sammen med kroppen din"

I dag e det akkurat 1 år siden æ fikk min første strålebehandling,
og æ følte virkelig at æ sto forran min livs kamp!
- æ kjente på krigeren inni mæ,
der æ sto på startstreken med 6 uker kreft behandling forran mæ!
-Æ småtrippa, og ville inni ringen,
og sloss for livet mitt!


Æ ble merka med sprit tusj, klar til strålinger! Æ skvatt like mye hver gang æ kledde av mæ!!


Æ ble IKKE i strålende form av strålingene !!!


Æ hadde 30 strålinger,
og mens alle de pågikk lå æ å boksa,
-inni hodet mitt!



Flaks for mæ at æ hadde disse, da æ sku ut i min livs kamp :)


Æ hadde mine røde bokse hansker på,
og æ slo faste serier med slag,
på de der jævla teite kreftcellen,
som hadde funnet ut at dæm sku slå sæ ned i min kropp!
-Ja æ kunne til og med bli flirfull av tanken,
"dæven dæm e dum de der kreftcellan"
-dæm kan jo ikke ane kæm dæm har bedt opp til dans....
Så der lå æ,
-og SLO alt æ klarte...
Først helt rolige slag,
bare for å "erte" motstanderen litt,
og sjøl bli varm !
Så økte æ på tempoet,
og på styrken....
De siste slagan,
der va æ nådeløs....
Æ så dæm for mæ,
-kreftcellan,
syntes nesten litt synd i dæm....
Der dæm lå å lurte på ka som traff dæm!

He, he det va bare ei illsint Vibeke Brækhus Nilsen....


Dagens høydepunkt var å krysse av for nok en stråling og cellegift !!

Etter uker med kreftbehandling, 
ble det å få i sæ mat,
-en kamp! 
Det kjentes ut som æ va konstant fyllesyk, 
-og en kraftig influensa va på tur....
Ikke lett å få i sæ mat i den formen! 



Ris & Soya saus va "favoritten" 

Underveis var det flere kontroller, 

for å se hvordan kroppen min reagerte på 
strålinger og cellegift! 


HEFTIG å ligge bak gardinan å vente på min tur, og på svar.....

En av de gangan, 
kom legen inn på rommet,
hvor vi lå 2 stykker og venta på svar! 
Æ hørte at legen sa til sykepleieren, 
at ho ønsket samtale på enerom...
-med en av oss! 
Da ble æ stiv av skrekk!! 

Å dæven æ va gla det ikke va mæ, 
ho skulle ha samtale under fire øyne med!!!
Æ hoppa frivillig ut av min seng, 
i høvelig narkose-rus, og satte mæ på gangen. 
Sånn ble jo damen som lå på rommet ilag med mæ, 
-på enerom. 
Æ aner ikke kass beskjed ho fikk...

Men vant æ da æ blei frisk?
Og hadde æ vært en "taper" om det ikke hadde gått bra?

Æ hadde jo uansett utfall,
- gjort alt æ kunne!
Mitt beste i en vanskelig situasjon! 



Kreftbehandling setter kraftige spor! Både utpå, og inni! 

Det æ vet, 
e at æ vant en dypere innsikt, 
- i det å LEVE !
Livet mitt har fått sæ en kraftig,
OPPGRADERING!!



Dagen som eksploderte i LYKKE, A på eksamen og frisk fra 2 kreftdiagnoser! Den Cava´n va vældi fortjent! 

Æ takker ydmykt for at æ fikk bli frisk !
-det va flaks for mæ!


NO e æ her, 
det e 1 år sia æ fikk min første strålebehandling,
-og det va en passelig dag å ta opp Tae Kwon Do treninga!
Åhhhhhh,
-det va idiotisk deilig ! 


På Tae Kwon Do trening igjen- stor LYKKE !

Ubeskrivelig godt å få sparke & slå igjen!!!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...