søndag 27. oktober 2013

Vant æ ?


Har man tapt kampen mot kreft, når man dør av den?
Det har æ fundert "litt" på!
Og er det sånn at man vant den samme kampen når man ble frisk?
- Æ har ikke svarene,
men æ tenker at uansett utgang så har vi alle kjempet hardt mot denne dritt sykdommen!
Æ like ikke at noen av oss fremstår som vinnere, 
og andre som tapere....
Kan vi ikke finne andre ord å bruke?


Kreft! Det e" litt" av ei vei å gå, å få den diagnosen!


Ylva er en 5 år gammel jente,
-med hjernesvulst, 
hun ligger for døden nå.... 
Æ følger pappaen hennes,  Magne  på facebook.
Pappaen til Ylva har en fin tilnærming syns æ, 
når han sier :
 "Ylva vinner kampen mot kreften, den dør nå sammen med kroppen din"

I dag e det akkurat 1 år siden æ fikk min første strålebehandling,
og æ følte virkelig at æ sto forran min livs kamp!
- æ kjente på krigeren inni mæ,
der æ sto på startstreken med 6 uker kreft behandling forran mæ!
-Æ småtrippa, og ville inni ringen,
og sloss for livet mitt!


Æ ble merka med sprit tusj, klar til strålinger! Æ skvatt like mye hver gang æ kledde av mæ!!


Æ ble IKKE i strålende form av strålingene !!!


Æ hadde 30 strålinger,
og mens alle de pågikk lå æ å boksa,
-inni hodet mitt!



Flaks for mæ at æ hadde disse, da æ sku ut i min livs kamp :)


Æ hadde mine røde bokse hansker på,
og æ slo faste serier med slag,
på de der jævla teite kreftcellen,
som hadde funnet ut at dæm sku slå sæ ned i min kropp!
-Ja æ kunne til og med bli flirfull av tanken,
"dæven dæm e dum de der kreftcellan"
-dæm kan jo ikke ane kæm dæm har bedt opp til dans....
Så der lå æ,
-og SLO alt æ klarte...
Først helt rolige slag,
bare for å "erte" motstanderen litt,
og sjøl bli varm !
Så økte æ på tempoet,
og på styrken....
De siste slagan,
der va æ nådeløs....
Æ så dæm for mæ,
-kreftcellan,
syntes nesten litt synd i dæm....
Der dæm lå å lurte på ka som traff dæm!

He, he det va bare ei illsint Vibeke Brækhus Nilsen....


Dagens høydepunkt var å krysse av for nok en stråling og cellegift !!

Etter uker med kreftbehandling, 
ble det å få i sæ mat,
-en kamp! 
Det kjentes ut som æ va konstant fyllesyk, 
-og en kraftig influensa va på tur....
Ikke lett å få i sæ mat i den formen! 



Ris & Soya saus va "favoritten" 

Underveis var det flere kontroller, 

for å se hvordan kroppen min reagerte på 
strålinger og cellegift! 


HEFTIG å ligge bak gardinan å vente på min tur, og på svar.....

En av de gangan, 
kom legen inn på rommet,
hvor vi lå 2 stykker og venta på svar! 
Æ hørte at legen sa til sykepleieren, 
at ho ønsket samtale på enerom...
-med en av oss! 
Da ble æ stiv av skrekk!! 

Å dæven æ va gla det ikke va mæ, 
ho skulle ha samtale under fire øyne med!!!
Æ hoppa frivillig ut av min seng, 
i høvelig narkose-rus, og satte mæ på gangen. 
Sånn ble jo damen som lå på rommet ilag med mæ, 
-på enerom. 
Æ aner ikke kass beskjed ho fikk...

Men vant æ da æ blei frisk?
Og hadde æ vært en "taper" om det ikke hadde gått bra?

Æ hadde jo uansett utfall,
- gjort alt æ kunne!
Mitt beste i en vanskelig situasjon! 



Kreftbehandling setter kraftige spor! Både utpå, og inni! 

Det æ vet, 
e at æ vant en dypere innsikt, 
- i det å LEVE !
Livet mitt har fått sæ en kraftig,
OPPGRADERING!!



Dagen som eksploderte i LYKKE, A på eksamen og frisk fra 2 kreftdiagnoser! Den Cava´n va vældi fortjent! 

Æ takker ydmykt for at æ fikk bli frisk !
-det va flaks for mæ!


NO e æ her, 
det e 1 år sia æ fikk min første strålebehandling,
-og det va en passelig dag å ta opp Tae Kwon Do treninga!
Åhhhhhh,
-det va idiotisk deilig ! 


På Tae Kwon Do trening igjen- stor LYKKE !

Ubeskrivelig godt å få sparke & slå igjen!!!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...