søndag 13. oktober 2013

Hvordan har DU det?

For noen år tilbake,
gikk æ til behandling hos psykiater. 
Det e nok noe av det lureste,
æ har gjort.


"Korssen har DU det?" 


Æ huske en av de aller første timene,
han spurte mæ:
"korssen har du det? " 

Æ svarte med å fortelle, 
korssen ongan mine hadde det...
De hadde det fint alle 3, 
og med det hadde æ det bra,
-svarte æ! 


Mine <3


"Enn DU da, 
korssen har DU det ?" spurte han.
Æ blei HELT satt ut, 
og ante ikke ka æ skulle svare.
Æ blei helt stille,
- tenkte....
og svarte: 
"det må æ tenke på til neste time" .


Æ var ikke på plass, 
inni mæ sjøl på den tiden.
Og derfor kunne æ ikke svare,
på korssen æ hadde det. 
Æ kjente aldri etter.



Æ fikk "litt" å jobbe med- tankan mine.

Behandlinga æ gikk til heter,
-kognetiv terapi.
Kort sagt går det ut på å bytte ut tanker, 
de tankene som ikke e så bra for en, 
til noen som e "lurere" å tenke.

Det er en krevende behandling, 
for man bytter ikke ut,
"de gode gamle tankene" så fort.
Det var hard mental trening/jobbing.

Og det var SVÆRT lærerrikt, spennende og nyttig.

Æ ble "vaktmester" i mitt eget liv,
han psykiateren ga mæ "verktøy",
for å fikse og reparere alt det som ikke virka.
Æ tok fatt på jobben,
-med stor glede og iver. 


"Velger du motbakken eller unnabakken? "


Før æ begynte i behandling, 
forstod ikke æ,
at LIVET er som å kjøre bil.

DU bestemmer sjøl,
kor i bilen du vil sitte.
Før satt æ nok i bagasjerommet.
Men gjett at i dag, 
har æ et godt grep rundt rattet.
Æ styre mitt liv, 
-og bestemmer farta sjøl.

Ved dårlige kjøreforhold,
-girer æ ned.
Om det blir for ille,
-stopper æ bare opp for en stund.
Forholdene bedrer sæ jo alltid.


Kor skal du gå? 

Og når man kjøre bil, 
er det alltid en fordel, 
-og vite kor man skal.

Du må altså ta et,
-VALG! 
Kjøre mot nord, sør, øst eller vest? 

Så korssen skulle æ klare,
å velge mæ et mål med "reisen" min,
når æ ikke hadde peiling på kor æ va? 
Det ble umulig.

Det går ikke å kjøre til Alta, 
bare ved å sette sæ i bilen, 
og starte.
Du må vite kor du e, 
før du starte.
-Hammerfest, Lakselv, Karasjok?
Alle veian e forskjellig, 
men målet Alta e det samme.


Se dæ rundt, og VELG din vei

Der va æ, 
nesten 40.
Æ ante ikke kor æ va, 
og slett ikke kor æ sku, 
- det var umulig å si at nå e æ fremme.

Det er FANTASTISK, 
å tenke på i dag.
No har æ alltid en plan, 
og navigere med så stødig kurs, 
som æ kan,
-mot målet.

Og æ utrolig takknemlig,
for at æ fikk, 
så mange nyttige verktøy,
i verktøykassa mi.
Dæm va ekstremt kjekt å ha, 
da æ fikk 2 kreft diagnoser.
-Æ kunne velge ka dæm skulle få gjøre med mæ.

Æ anbefale alle å trene,
på det mentale åsså.


Mange ganger kan veien være målet

4 kommentarer:

  1. Fantastisk flott skrevet, Vibeke - fikk meg inn i "tenkeboksen" :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Elin!
      Det kan være lurt å ta sæ turer innom "tenkeboksen" , så gla for at innlegget virker sånn på dæ :)

      Slett
  2. Noen sir at øyan e veien til sjela. Det trur æ på. for du ser på menneska om de e på plass i sæ sjøl ved å ha øyekontakt. Da har det mye å si hvem du møter og hva de sier til dæ. Det kan mange ganga være en "døråpner" for å finne sæ sjøl <3
    Du skriv utrolig flott Vibeke :) Det å skal sette ord på tanka å følelsa e ikke like lett bestandig.
    klæmz

    SvarSlett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...