søndag 13. oktober 2013

Hvordan har DU det?

For noen år tilbake,
gikk æ til behandling hos psykiater. 
Det e nok noe av det lureste,
æ har gjort.


"Korssen har DU det?" 


Æ huske en av de aller første timene,
han spurte mæ:
"korssen har du det? " 

Æ svarte med å fortelle, 
korssen ongan mine hadde det...
De hadde det fint alle 3, 
og med det hadde æ det bra,
-svarte æ! 


Mine <3


"Enn DU da, 
korssen har DU det ?" spurte han.
Æ blei HELT satt ut, 
og ante ikke ka æ skulle svare.
Æ blei helt stille,
- tenkte....
og svarte: 
"det må æ tenke på til neste time" .


Æ var ikke på plass, 
inni mæ sjøl på den tiden.
Og derfor kunne æ ikke svare,
på korssen æ hadde det. 
Æ kjente aldri etter.



Æ fikk "litt" å jobbe med- tankan mine.

Behandlinga æ gikk til heter,
-kognetiv terapi.
Kort sagt går det ut på å bytte ut tanker, 
de tankene som ikke e så bra for en, 
til noen som e "lurere" å tenke.

Det er en krevende behandling, 
for man bytter ikke ut,
"de gode gamle tankene" så fort.
Det var hard mental trening/jobbing.

Og det var SVÆRT lærerrikt, spennende og nyttig.

Æ ble "vaktmester" i mitt eget liv,
han psykiateren ga mæ "verktøy",
for å fikse og reparere alt det som ikke virka.
Æ tok fatt på jobben,
-med stor glede og iver. 


"Velger du motbakken eller unnabakken? "


Før æ begynte i behandling, 
forstod ikke æ,
at LIVET er som å kjøre bil.

DU bestemmer sjøl,
kor i bilen du vil sitte.
Før satt æ nok i bagasjerommet.
Men gjett at i dag, 
har æ et godt grep rundt rattet.
Æ styre mitt liv, 
-og bestemmer farta sjøl.

Ved dårlige kjøreforhold,
-girer æ ned.
Om det blir for ille,
-stopper æ bare opp for en stund.
Forholdene bedrer sæ jo alltid.


Kor skal du gå? 

Og når man kjøre bil, 
er det alltid en fordel, 
-og vite kor man skal.

Du må altså ta et,
-VALG! 
Kjøre mot nord, sør, øst eller vest? 

Så korssen skulle æ klare,
å velge mæ et mål med "reisen" min,
når æ ikke hadde peiling på kor æ va? 
Det ble umulig.

Det går ikke å kjøre til Alta, 
bare ved å sette sæ i bilen, 
og starte.
Du må vite kor du e, 
før du starte.
-Hammerfest, Lakselv, Karasjok?
Alle veian e forskjellig, 
men målet Alta e det samme.


Se dæ rundt, og VELG din vei

Der va æ, 
nesten 40.
Æ ante ikke kor æ va, 
og slett ikke kor æ sku, 
- det var umulig å si at nå e æ fremme.

Det er FANTASTISK, 
å tenke på i dag.
No har æ alltid en plan, 
og navigere med så stødig kurs, 
som æ kan,
-mot målet.

Og æ utrolig takknemlig,
for at æ fikk, 
så mange nyttige verktøy,
i verktøykassa mi.
Dæm va ekstremt kjekt å ha, 
da æ fikk 2 kreft diagnoser.
-Æ kunne velge ka dæm skulle få gjøre med mæ.

Æ anbefale alle å trene,
på det mentale åsså.


Mange ganger kan veien være målet

4 kommentarer:

  1. Fantastisk flott skrevet, Vibeke - fikk meg inn i "tenkeboksen" :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Elin!
      Det kan være lurt å ta sæ turer innom "tenkeboksen" , så gla for at innlegget virker sånn på dæ :)

      Slett
  2. Noen sir at øyan e veien til sjela. Det trur æ på. for du ser på menneska om de e på plass i sæ sjøl ved å ha øyekontakt. Da har det mye å si hvem du møter og hva de sier til dæ. Det kan mange ganga være en "døråpner" for å finne sæ sjøl <3
    Du skriv utrolig flott Vibeke :) Det å skal sette ord på tanka å følelsa e ikke like lett bestandig.
    klæmz

    SvarSlett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...