søndag 27. oktober 2013

Vant æ ?


Har man tapt kampen mot kreft, når man dør av den?
Det har æ fundert "litt" på!
Og er det sånn at man vant den samme kampen når man ble frisk?
- Æ har ikke svarene,
men æ tenker at uansett utgang så har vi alle kjempet hardt mot denne dritt sykdommen!
Æ like ikke at noen av oss fremstår som vinnere, 
og andre som tapere....
Kan vi ikke finne andre ord å bruke?


Kreft! Det e" litt" av ei vei å gå, å få den diagnosen!


Ylva er en 5 år gammel jente,
-med hjernesvulst, 
hun ligger for døden nå.... 
Æ følger pappaen hennes,  Magne  på facebook.
Pappaen til Ylva har en fin tilnærming syns æ, 
når han sier :
 "Ylva vinner kampen mot kreften, den dør nå sammen med kroppen din"

I dag e det akkurat 1 år siden æ fikk min første strålebehandling,
og æ følte virkelig at æ sto forran min livs kamp!
- æ kjente på krigeren inni mæ,
der æ sto på startstreken med 6 uker kreft behandling forran mæ!
-Æ småtrippa, og ville inni ringen,
og sloss for livet mitt!


Æ ble merka med sprit tusj, klar til strålinger! Æ skvatt like mye hver gang æ kledde av mæ!!


Æ ble IKKE i strålende form av strålingene !!!


Æ hadde 30 strålinger,
og mens alle de pågikk lå æ å boksa,
-inni hodet mitt!



Flaks for mæ at æ hadde disse, da æ sku ut i min livs kamp :)


Æ hadde mine røde bokse hansker på,
og æ slo faste serier med slag,
på de der jævla teite kreftcellen,
som hadde funnet ut at dæm sku slå sæ ned i min kropp!
-Ja æ kunne til og med bli flirfull av tanken,
"dæven dæm e dum de der kreftcellan"
-dæm kan jo ikke ane kæm dæm har bedt opp til dans....
Så der lå æ,
-og SLO alt æ klarte...
Først helt rolige slag,
bare for å "erte" motstanderen litt,
og sjøl bli varm !
Så økte æ på tempoet,
og på styrken....
De siste slagan,
der va æ nådeløs....
Æ så dæm for mæ,
-kreftcellan,
syntes nesten litt synd i dæm....
Der dæm lå å lurte på ka som traff dæm!

He, he det va bare ei illsint Vibeke Brækhus Nilsen....


Dagens høydepunkt var å krysse av for nok en stråling og cellegift !!

Etter uker med kreftbehandling, 
ble det å få i sæ mat,
-en kamp! 
Det kjentes ut som æ va konstant fyllesyk, 
-og en kraftig influensa va på tur....
Ikke lett å få i sæ mat i den formen! 



Ris & Soya saus va "favoritten" 

Underveis var det flere kontroller, 

for å se hvordan kroppen min reagerte på 
strålinger og cellegift! 


HEFTIG å ligge bak gardinan å vente på min tur, og på svar.....

En av de gangan, 
kom legen inn på rommet,
hvor vi lå 2 stykker og venta på svar! 
Æ hørte at legen sa til sykepleieren, 
at ho ønsket samtale på enerom...
-med en av oss! 
Da ble æ stiv av skrekk!! 

Å dæven æ va gla det ikke va mæ, 
ho skulle ha samtale under fire øyne med!!!
Æ hoppa frivillig ut av min seng, 
i høvelig narkose-rus, og satte mæ på gangen. 
Sånn ble jo damen som lå på rommet ilag med mæ, 
-på enerom. 
Æ aner ikke kass beskjed ho fikk...

Men vant æ da æ blei frisk?
Og hadde æ vært en "taper" om det ikke hadde gått bra?

Æ hadde jo uansett utfall,
- gjort alt æ kunne!
Mitt beste i en vanskelig situasjon! 



Kreftbehandling setter kraftige spor! Både utpå, og inni! 

Det æ vet, 
e at æ vant en dypere innsikt, 
- i det å LEVE !
Livet mitt har fått sæ en kraftig,
OPPGRADERING!!



Dagen som eksploderte i LYKKE, A på eksamen og frisk fra 2 kreftdiagnoser! Den Cava´n va vældi fortjent! 

Æ takker ydmykt for at æ fikk bli frisk !
-det va flaks for mæ!


NO e æ her, 
det e 1 år sia æ fikk min første strålebehandling,
-og det va en passelig dag å ta opp Tae Kwon Do treninga!
Åhhhhhh,
-det va idiotisk deilig ! 


På Tae Kwon Do trening igjen- stor LYKKE !

Ubeskrivelig godt å få sparke & slå igjen!!!


søndag 20. oktober 2013

Takk !

I dag vil æ takke!

Æ vil si takk til kreften,
IKKE fordi den tok bolig i mæ!
Nei,
-æ vil takke for ALT æ har lært gjennom det!


Ka ser du? Lyset eller mørket? 


Det er mandagmorgen, 
kl e 7.30, og alarmen går på vekkeklokka!
Under dyna e det godt og varmt,
og æ e jævlig trøtt,
-men syns det e så deilig å få stå opp til en ny dag!


Æ går for å vekke sønn min,
og må smile for mæ sjøl...
Det e lett å se at han har arvet mors "sovegener" !
Æ syns æ har en fin gutt,
-og kjenne at æ e så takknemlig for å være mamma`n hans.
Æ sender en tanke til jentan mine som bor og studere i Tromsø,
-Lisa & Marte,
savne dæm litt,
og e super stolt mamma til alle mine.


Marius og mammaen 

Marius drar på skolen,
og æ drar på trening!
Æ holder på å "flytte inni kroppen min" igjen,
-det kjennes ut som æ har "bodd" mest i hodet i året som gikk!

Æ kjenner på stive hofter, dårlig kondisjon, noen kilo mere,
kranglete rygg og et stor arr på halsen...
Det e på trening æ blir klar over,
kor rasert kroppen min e blitt,
etter nesten 1 år med kreft behandling!
Men æ e vanvittig gla,
-for å få lov å trene!!!!



En stor "J" på halsen min e eneste synlige bevis på kreftbehandlinga. Den står for JA til livet! 

Husker så godt da æ hadde hatt første uke med stråling & cellegift,
- formen va helt ræva!!!
Og æ hadde 5 uke igjen med behandling!!!!!
- æ skjønte jo at æ bare skulle bli verre og verre...
Kjip følelse!

Så denne mandagsformiddagen,
fokusere æ på muskler som jobbe ilag med mæ,
æ kjenne en pust som stadig vil mere,
æ fryder mæ over svetten som siler i ansiktet mitt!
NÅ e æ her,
og formen skal bare bli bedre og bedre...
-æ digge det!

Ute e den første snøen kommet,
og på facebook kan man lese at "katastrofen" e et faktum!
Det er midten av oktober, og vinteren er kommet!! 
Oi,
tenker æ, når æ trør i den!
Det e nesten som å være ei lita jenta igjen,
TENK at æ får være med på en ny vinter!
-takk for at æ fikk bli frisk.


Lykken kan være å lage spor i nysnøen ! 



Hele denne mandagen diskuteres den nye regjeringen,
i alle medier!
Æ tenke for noen "sytpeisa"vi e blitt i dette landet,
-vi e blitt mestera på å kritisere og klage!
Æ kjenne på en STOR takknemlighet,
for at æ ble født i dette lille landet.
Æ e uendelig takknemlig for,
sykepenger, utredning, behandlig og oppfølging!
-æ blir ydmyk for at æ har fått alt dette,
fra landet mitt!

Når kvelden kommer,
er det sløving forran TV´n,
med kjæresten.
Vi småprater litt,
ler,
og planlegger neste dag.
Kvelden går mot natt,
og vi legg oss for å sove.

Og æ kjenne at æ vil takke,
for en HELT vanlig HVERDAG.
Det va ALT æ ønska mæ,
da kreftbehandlingen sto på som verst!

I dag kjenne æ på en stor lykke,
for en mandag med snø, regjeringsskifte og trening!



Æ e utrolig heldig,
som har fått lov å lære, 
at LYKKEN ligger i en vanlig GRÅ HVERDAG! 

-Æ takke kreften for den innsikten!
Livet blir aldri det samme igjen,
-heldigvis! 



Sånn kan en mandag med første snefall se ut ! 





søndag 13. oktober 2013

Hvordan har DU det?

For noen år tilbake,
gikk æ til behandling hos psykiater. 
Det e nok noe av det lureste,
æ har gjort.


"Korssen har DU det?" 


Æ huske en av de aller første timene,
han spurte mæ:
"korssen har du det? " 

Æ svarte med å fortelle, 
korssen ongan mine hadde det...
De hadde det fint alle 3, 
og med det hadde æ det bra,
-svarte æ! 


Mine <3


"Enn DU da, 
korssen har DU det ?" spurte han.
Æ blei HELT satt ut, 
og ante ikke ka æ skulle svare.
Æ blei helt stille,
- tenkte....
og svarte: 
"det må æ tenke på til neste time" .


Æ var ikke på plass, 
inni mæ sjøl på den tiden.
Og derfor kunne æ ikke svare,
på korssen æ hadde det. 
Æ kjente aldri etter.



Æ fikk "litt" å jobbe med- tankan mine.

Behandlinga æ gikk til heter,
-kognetiv terapi.
Kort sagt går det ut på å bytte ut tanker, 
de tankene som ikke e så bra for en, 
til noen som e "lurere" å tenke.

Det er en krevende behandling, 
for man bytter ikke ut,
"de gode gamle tankene" så fort.
Det var hard mental trening/jobbing.

Og det var SVÆRT lærerrikt, spennende og nyttig.

Æ ble "vaktmester" i mitt eget liv,
han psykiateren ga mæ "verktøy",
for å fikse og reparere alt det som ikke virka.
Æ tok fatt på jobben,
-med stor glede og iver. 


"Velger du motbakken eller unnabakken? "


Før æ begynte i behandling, 
forstod ikke æ,
at LIVET er som å kjøre bil.

DU bestemmer sjøl,
kor i bilen du vil sitte.
Før satt æ nok i bagasjerommet.
Men gjett at i dag, 
har æ et godt grep rundt rattet.
Æ styre mitt liv, 
-og bestemmer farta sjøl.

Ved dårlige kjøreforhold,
-girer æ ned.
Om det blir for ille,
-stopper æ bare opp for en stund.
Forholdene bedrer sæ jo alltid.


Kor skal du gå? 

Og når man kjøre bil, 
er det alltid en fordel, 
-og vite kor man skal.

Du må altså ta et,
-VALG! 
Kjøre mot nord, sør, øst eller vest? 

Så korssen skulle æ klare,
å velge mæ et mål med "reisen" min,
når æ ikke hadde peiling på kor æ va? 
Det ble umulig.

Det går ikke å kjøre til Alta, 
bare ved å sette sæ i bilen, 
og starte.
Du må vite kor du e, 
før du starte.
-Hammerfest, Lakselv, Karasjok?
Alle veian e forskjellig, 
men målet Alta e det samme.


Se dæ rundt, og VELG din vei

Der va æ, 
nesten 40.
Æ ante ikke kor æ va, 
og slett ikke kor æ sku, 
- det var umulig å si at nå e æ fremme.

Det er FANTASTISK, 
å tenke på i dag.
No har æ alltid en plan, 
og navigere med så stødig kurs, 
som æ kan,
-mot målet.

Og æ utrolig takknemlig,
for at æ fikk, 
så mange nyttige verktøy,
i verktøykassa mi.
Dæm va ekstremt kjekt å ha, 
da æ fikk 2 kreft diagnoser.
-Æ kunne velge ka dæm skulle få gjøre med mæ.

Æ anbefale alle å trene,
på det mentale åsså.


Mange ganger kan veien være målet

mandag 7. oktober 2013

Minneord om min kjære far Marius Nilsen



Skrevet i februar 2001.



Verdens bæste Far, han Marius E. Nilsen


Å skrive minneord om min far,
-e ikke lett...
Ikke fordi æ har lite å skrive om..
Nei,
-det er så mye og minnes,
åsså blir ordan så små og utilstrekkelig.

No når du har reist fra mæ,
-ble plassen din så ufattelig tom.
Det gjør så vondt far,
-for æ savne dæ så!
Klippen i livet mitt e borte.




Han Far på Slettelva


Fra æ va lita jenta,
har du og mor alltid vært der for mæ & mine søsken.
Vi va så heldig å få vokse opp,
i huset ved siden av våre kjære besteforeldre.
-De beste i hele verden!
Dokker har,
og vil alltid være en stor del av våres liv.




Lille Beke blir døpt



Far, Hege, Rune & Vibeke


Æ minnes mange gode historier, 
bærtura, seljefløyter, mentholpastiller, skitura, mattefiller, 
tura til bedehus & kirke, misjoner,
-og mange, mange kosestunder ute på verandaen. 




Far og Beke har vært på mange tura ilag


Ja, 
minnan e mange, 
men sterkest og klarest står dokkers 
kjærlighet og varme igjen.




Mor & Far




Etterhvert ble vi voksne,
og flytta fra barndomshjemmet. 
Men turan hjæm, 
-var like mye til mor & far, 
som til mamma & pappa. 
Det var alltid så godt og trygt,
å komme hjem en tur.
Og ofte sto ertersuppa til far klar når æ kom. 





Far i kjent stil, stas å få besøk-det ble ofte feiret med flagg på trappa! Snakk om velkomst!



Åran gikk,
-og med dæm ble æ "flere". 
Lisa & Marte kom til.
Etter at dæm ble født, 
ble æ hjemmeværende.
Det gjorde igjen til, 
at vi fikk masse av tid ilag med dokker to. 




Helt vanlig å innta måltider OPPÅ kjøkkenbordet hos oldemor & oldefar.
Og alltid ble det litt mat til småfuglan åsså på utsiden. 



Våre kosestunder, 
var en berikelse for begge parta. 
Makan til oldeforeldre,
-skal man lete lenge etter. 
Dokker var med oss på det meste, 
besøk på sykehuset da ongan ble født, 
bursdager, i kirka, ski cup & premieutdeling. 
17.mai feiringer og enormt mange hverdager. 




Oldemor & Oldefar er på sykehuset og hilser på lille Marte.



Lisa & Marte på Slettelva hos Oldemor & Oldefar


Sparketur i vinterland på Slettelva. 

Lisa & Marte les avisa med Oldefar

17. mai og jentene har super stolt Oldefar på besøk




Da vi for litt over et år siden, 
ble beriket med enda et barn. 
En stor og kraftig gutt, 
va det helt klart at han skulle hete Marius, 
-etter sin kjære Oldefar. 






En liten og en stor Marius




Dessverre fikk ikke han så lang tid,
ilag med oldefaren sin. 
Men når dokker to møttes, 
tente´s alltid et spesielt lys, 
-i dine klare lyseblå øyne. 
Lille Marius vil nok ikke huske dæ, 
annet enn gjennom våre fortellinger om dæ, kjære far. 
Vi skal fortelle...





Stolt "gaimi"- Lille Marius oppkalt etter sin Oldefar



Dokker to vil ha en spesiell plass, 
også i mine barn´s hjerter. 
Det kjennes godt. 





Mor & Far- Haldis & Marius




Så plutselig fikk vi
"himmelen i hodet".
Min kjære far, 
ble rammet av kreft. 
Men du far,
tok også denne triste beskjeden på strak arm.
Du var optimist, 
og klar for å slåss. 
Du hadde så mange som var gla i dæ, 
og du kunne ikke gi dæ over,
-som du sjøl sa. 





Min flotte bestefar




Du var syk et knapt år.
Åsså i din sykdomsperiode, 
var vi to nært. 
Det føltes veldig godt far, 
selv om du syntes du ble en byrde for oss. 

Da alt håp var ute, 
kreften hadde spredt sæ, 
hadde du bare et ønske igjen, 
-å få komme hjæm til Slettelva til ho mor. 
Du ville ha dine siste dag dager der. 
Åsså dette fikk du til, 
mot alle odds. 
Med go hjælp fra hele din familie, 
og hjemmesykepleien i Kvalsund, 
fikk du ei verdig avslutning. 

Du sovna så stille inn, 
hjæmme på Slettelva, 
med mange av dine rundt dæ. 
Æ holdt dæ i handa da du dro, 
-vi gråt alle over å miste dæ. 




Marius Nilsen på Slettelva


Samtidig var vi gla,
for at du slapp å lide mere, 
og at du fikk komme hjem til dine i himmelen. 

Et kapitel i våre liv e over, 
men vi e alle så rik på gode minner over
-en høyt elsket mann,
-en omsorgsfull pappa,
-en snill og varm bestefar og oldefar! 
Som ho mor sir, 
han far har kjempa sin kamp, 
-nå skal vi kjæmpe vår! 

Kjære far, 
TAKK for ALT du var for mæ!
Og sånn som du alltid sa det, 
"sov godt i Jesu navn". 

Din Bekemor

lørdag 5. oktober 2013

Høst i hagen min

I dag har æ vært ute i hagen,
og klargjort den for vinteren.

Buskene er surret og pottene e tippa, det er klart for vinter og snø nå.


Inni mæ går æ å kjenne på en enorm,
-TAKKNEMLIGHET ! 

Da æ gjorde denne jobben i fjor, 
hadde æ akkurat fått min første kreftdiagnose. 
Da gikk æ å tenkte på:
"får æ oppleve en ny sommer?" 
Æ va ikke redd, 
sjøl om æ på det tidspunktet ikke visste noe om det var spredning. 


Fargene e så vakker om høsten


I år, 
-som i fjor, 
kose æ mæ når æ kan få holde på ute. 
Æ trur at æ kunne sette pris på hagearbeidet begge årene, 
-fordi æ AKSEPTERTE min kreftdiagnose. 

Æ gikk inni en slags 
"NÅ MODUS"
-det er her og nå.
Slik kunne æ legge merke til, 
-og sette stor pris på, 
alt det gode og vakre i livet mitt. 

En "TAKKNEMLIGHETSMODUS"

Det er det viktigste æ har lært dette året, 
-med mine to kreftdiagnoser. 

Æ har rett og slett trent,
-seriøst på ferdigheten,
å føle takknemlighet. 
Og æ e ganske sikker på at denne ferdigheten,
-henger nøye sammen med LYKKEFØLELSEN.


Det er MYE vakkert i livet mitt


Ferietur med Marius var utrolig flott, han e en sabla fin fyr å være på ferie med den sønnen min :-) 


I uka som snart er over, 
-har æ vært på studiesamling.
Æ elsker å studere, 
-æ e utrolig gla for å lære så mye nyttig, 
-æ sett stor pris på alle de æ studere ilag med, 
og æ e takknemlig for å leve mitt liv. 


Så vakker kan en studiedag på UIT se ut !


Uka har også inneholdt,
-kontroll på UNN! 
Det e noe med de kontrollene....



Utenfor UNN står disse....
Og heldige mæ SER dæm :-) 

Sjøl om æ føle mæ frisk og rask, 
-tenke æ at det e greit å være litt forberedt på dårlig nytt. 
INGEN kan få "go-helse garanti".


Kreftavdelingen ligger helt i enden på UNN, det går noen tanker igjennom hodet mitt på tur dit.
Hvilke svar ligger bak disse dørene til mæ i dag ? 

Heldige mæ, 
-har truffet på en fantastisk lege på kreftavd!
Ho e bare helt fantastisk, 
-det e så godt for mæ, 
-"å hvile hodet på hennes skuldre".

Æ har vært urolig for slimet hoste over lengere tid, 
-ho sier vi sjekker lungene! 
I dag skulle æ få svaret, 
og ho skulle kikke inn i "underetasjen" min. 

ALT VAR BRA!!!!
-eksplosjon av lykke inni mæ! 
Og en uendelig stor takknemlighetfølelse,
-æ vet at ikke alle får så gode nyheter. 
Dessverre! 

Så hvis æ henter inn litt juss-tenking,
-hva er vilkår for å føle takknemlighet? 


Det er fint å være #GlaBeke 


 Det kan være å skifte: 

* fra "må modus" til "nå modus".
Må modus- det må være fredag for at vi skal kose oss. 
Nå modus- fredagen er,  og æ opplever og nyter den. 

* fra å gjøre til å være.

* fra å kreve en forandring, 
-til å akseptere virkeligheten som den er. 


Et så deilig kyss 

Æ trur at med å akseptere virkeligheten,
-slike den er,
-åpner vi for muligheten til å "sette pris på".
Og ved å kreve en forandring,
åpner vi for fustrasjon. 


Høst i #GlaBeke sin hage

Æ e så takknemlig,
-for en fin dag i hagen. 
Og lykken er stor,
for å få lov å planlegge,
-en ny sommer hos #GlaBeke

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...