fredag 21. juni 2013

Bestemor 88 år

I dag fyller min kjære bestemor
Haldis Judithe Nilsen 88 år. 





Vi kaller ho MOR.




Æ har vært så heldig i å få vokse opp huset ved siden av mine besteforeldre,
Haldis & Marius, på Slettelva i Kvalsund.

Når æ tenke på min barndom og oppvekst,
-tenker æ at den må være den optimale barndom.






På verandaen til Mor & Far har det alltid vært stor stæmning, her står æ helt til venstre med dukkevogna mi .



Mamma, Pappa, søster mi Hege, bror min Rune, 
og æ i det ene huset.
-mor & far i nabohuset.


Det va så nært at æ ofte sprang over til mor & far.
Æ kan enda kjenne fuktigheta og friskheta under føttene,
-deilige duggdråper i gresset.
Når æ tok morgenturen over til mine besteforeldre, 
-i barfota. 





Mor & Far <3




Æ og Far på skitur




Mor & Far var ikke bare nært fysisk,
- vi hadde et virkelig nært forhold.
Æ føle det som om at æ e vokst opp med dobbelt sett av foreldre.
For en rikdom æ har fått igjennom det.


Mor & Far var kristne,
og som liten var det stor stas og være med i kirke og bedehus.
Æ minnes den spesielt trygge og gode stemninga det skapte i mæ,
-ofte sovna æ.
Når æ våkna fikk æ menthol sukkertøy. 
Og de andre kom å ga mæ kamfer sukkertøy, 
for at æ var så flink å sitte i ro. 
He, he de hadde nok ikke sett at frøkna sov. 







Æ fyller 18 år 




Mamma og Pappa var på jobb om dagene,
-det var ikke mor og far.
De hadde all verdens med tid til mæ og mine søsken.






Æ & Mor e på bærtur 





Æ minnes bærtura, ski-og skøytertura, mattefiller, strikking, middag på verandaen,
-og mest av alt de gode samtalene rundt kjøkkenbordet.







Lisa på tur med Oldemor & Oldefar 





Da æ var 20 år,
og ble mamma til Lisa,
-tok æ et valg om å bli hjemmeværende.
Da fikk også æ"god tid",
sånn som dæm to som no var blitt stolte oldeforeldre.







Marte er født 1992




Marte kom til verden 2 år senere,
-og fra da av var det oss 5 ilag på formiddagene.





På Slettelva med oldemor og oldefar <3 




Mor & Far var hos oss i byen hvertfall en gang i uka,
-og vi hos dæm på Slettelva.
Ord kan ikke beskrive det som oppsto mellom oss,
-det nærmeste er KJÆRLIGHET.






Kos på Slettelva :)



Oldemor leser nattaeventyr til Lisa <3





Lisa & Marte vokste opp ,
med værdens bæste Oldemor og Oldefar svært nært sæ.
-og dæm "gamle" deltok aktivt i jentens aktiviteter.






Stas med Oldemor, og jentan elska å ordne ho på håret <3




Æ har ikke tall på alle de forestillinger, ski cup og premieutdelinger ,
dæm var med på.
Æ huske godt kor STOLT han Far va,
da han hadde betalt den første startkontigenten for dæm,
-på ski cupen.
Da æ skulle betale tilbake,
begynte han å le...
"Nei Beke, æ skal ikke ha de pengan. Det e ei æra for mæ å ha fått betale"




Mor, Marte & Lisa i hagen min <3



Tiende 17.mai feiring ilag med oldemor &
oldefar 




I 1999 fikk æ en sønn,
-det va klart at han MÅTTE hete Marius etter sin oldefar.
Æ blir helt varm om hjerte,
-når æ tenke tilbake på da dæm kom på sykehuset og hilste på lille Marius.
Så uendelig stolt. 






Mor, Far og lille Marius <3




Noen månder etter dette får Far kreft,
og han drar ut av tiden litt over et år senere.
Det ble en stor sorg for oss alle.

Og ho Mor ble aleina.






Mor steller på kirkegården 


Mor sett stor pris på alle de klæmman ho får hos han Marius <3





I de siste måndene har æ bodd mest i Kvalsund,
fordi huset mitt er under renovering.
Det er veldig fint å komme nært ho Mor igjen.
Og det e så godt å gjøre noe tilbake for ho,
-for alt som ho & Far har gjort for oss.





Mor sjekker at æ gjør orntli`arbeid når æ sår blomsterfrø. Æ har nok arva blomster-genan fra ho.




Ho stråler når vi drar på tur,
-ho smiler når vi serverer kaffe og no´ til.
Mor trives når vi sitt og strikke ilag med ho.




Oldemor viser Marte ka ho strikke <3


Lisa mi har vært og vasket litt hos ho,
redd opp med nytt sengtøy,
- og da blir ho helt "overgjedd" som ho sjøl sir.






Lisa & Oldemor <3 




I dag fyller ho mor 88 år,
ho e ei flott mamma, bestemor og oldemor.
Til 8 barn, 20 barnebarn og 26 oldebarn.






Gjængen feirer ho mor 88 år :) 




Mor æ har stor respekt for dæ, 
æ e takknemlig for at akkurat du ble min bestemor <3






Mor <3 




Æ takke for alt æ har fått lære hos dæ & far, 
-mest av alt det å ta vare på å være raus mot hverandre <3 





Mæ & ho mor <3



onsdag 19. juni 2013

Æ e SÅÅÅÅÅÅÅ gla.

Kl e 10, 
-og her har dagen allerede eksplodert i LYKKE.



Æ sir bare SKÅL.


Æ har vært på kontroll på sykehuset i dag tidlig, 
-ALT e helt fint i underlivet.
" Sånn " sa damen,
- da skal du bare gå.
Tusen takk sa æ, 
det va DEILIG å "bare gå".


Så logge æ inn på Facebook, 
-og så at ei av mine medstudenta hadde skrevet at eksamenresultatet va kommet. 

Åh, æ ble HELT skjelven!!!

Æ har gjort mitt beste, 
etter et hektisk år med mye sykdom, behandling, operasjon, stråling og cellegift.

Målet va å stå, 
æ håpa på å klare "D", 
og drømte om en "C".

SÅ FIKK Æ "A" !!!!!!!




Hipp Hurra for mæ .


Æ helt mållaus, 
-og fri for ord.

Åsså så uendelig STOLT.

Æ må dele karakteren med dokker rundt mæ.
Takker varmt for heia rop og gode ord. 
1000 takk mamma & pappa,
for fantastisk gode lese dager på slettelva.


I dag e æ #SteikeGlaBeke 


mandag 17. juni 2013

Kæm av dæm e du ?



Æ jobbe mye med tankene mine.

Når æ e kommer til bevissthet om tankene mine, 
-liker æ å reflektere rundt dæm. 

Æ har hatt mange refleksjoner rundt to tanker i det siste.
Misunnelse og raushet.
To ytterpunkter vil æ si.








Å være raus e for mæ, 
-den som byr på sæ sjøl.
-den som kan glæde sæ over at andre lykkes.
-den som kan berømme, gi komplimenter, fremsnakke og kreditere.
-være til for andre uten å forvente noe igjen.
-se de som strever.
-være et storsinnet, romslig og varmt medmenneske.





Æ blir så gla og stolt når ongan mine ikke gir opp. Sjøl om vi har hatt et tøft år, har dæm alle tre stått på og gjort sitt beste. 



Å være misunnelig, 
e kanskje først og fremst en følelse? 

Det er og ikke unne et annet mennesk:
-gode egenskaper, status, anseelse og eiendeler.
-det er å kritisere, baksnakke, dømme og lete etter det negative.
-det er og IKKE unne de/den andre og lykkes.
og det utløses ofte ved at vi sammenligner oss med "de/den andre".

Kæm av dæm e du? 

I mitt hode, 
-jobber æ hardt for å være den rause.

Det e veldig spennende skal æ si.



Æ har mange flotte, varme, rause og gode mennesker rundt mæ.
Æ kjenne veldig godt at noe skjer inni mæ, 
når æ jobber bevisst med disse tankene.


Æ kjenne en sann og oppriktig glede, 
når de som e "nært" mæ lykkes, våger eller får til noe.
-det kan være mine barn og bonusbarn som gjør det bra på skolen, og gjør gode valg for sæ sjøl.
-det kan være guddatter min som levere en kanon Bachelor oppgave.
-det kan være søskenebarn som får gode karakterer.
-det kan være en venninne som er lykkelig og stråler.
-det kan være venner som "får" noe nytt hjemme.
-det kan være treningskamerater som presterer når det gjeld.
Når de æ bryr mæ om, har det bra.





Mine gode venner Stina & Steinar har investert 5.6 mill på Sandland Brygge. Der går det så det suser, de har fult belegg fra april til september. Av folk fra hele verden som kommer på havfiske.



Omtrent hver eneste dag, 
er det noen nært mæ som opplever noe fint.
Og på en annen måte en før, 
er de/den andres glede blitt MIN.



På Violet Road sin facebookside står det : " Å du og du. I dag har vi signert med en utrolig engasjert og fantastisk gjeng i Sony Music! Vi er ekstremt gira, og feirer det hele med å spille i Oslo Spektrum. For en dag!!" Foto: Daniel Mikkelsen



Æ "låne" av deres gode opplevelse, 
-æ trur ikke de opplever at den blir mindre av den grunn.
Kan hende den blir større når den deles med en god venn?

Og æ kjenne hver eneste dag ekte glede,
-for det andre får til.
Det e faktisk helt genialt.

  



Min fine guddatter helt nyutdannet sykepleier, og med det er verden blitt et litt bedre sted. 



Æ vil anbefale å samle på de andre sine fine dager, 
og smake på venners lykke,
- og jobbe med å bli en rausere person.

Sånn kan en av mine labre dager, 
-bli bedre av glede for det andre får til.





Mine treningskamerater har vært i WASCO VM i Barcelona. Totalt tok dæm 21 medaljer. 3 bronse, 5 sølv og 13 gull for gjenget fra Master Svendsens Taekwondo Academy. 



onsdag 12. juni 2013

Ka e godt nok ?

Det e et spørsmål æ har møtt på mange ganger, 
både for egen del og andres del. 

Det e ikke så lett og svare på, 
men æ vil allikavel prøve.



redrum Vibeke i 2003



Da æ overtok redrum i 2003, 
mente de allers fleste at æ var sjanselaus på å klare det. 
ALLE tilbakemeldingen gikk på,
"det der kommer ALDRI til å gå" !
Det ble mæ fortalt at
til og med han som da var næringssjef i Hammerfest Kommune, 
hadde uttrykt samme skepsis. 

Men i mitt hodet var det noe som sa:
"GJØR DITT BESTE"
- det syns æ hørtes veldig lurt ut.

Æ e ikke redd for å ha "litt" utrygg grunn under beinan
-tvert om æ like utfordringe.


Det meste med redrum gikk ikke som planlagt.
Interne start vansker gjorde at vi var helt i grenseland for en konkurs. 
Det var ei tøff tid, både på jobb og privat.

Og inni mæ hørte æ stemmen som sa:
" Vibeke- gjør ditt beste, så får det gå som det går"
Det va en bra plan.




Æ e blitt søkk rik på opplevelsa på redrum, her med min gode venn Unni Wilhelmsen <3


I den tia der ble æ kjærest med han Cato, 
og han hadde akkurat samme filosofi.
-vi ble enige om å jobbe ilag for å få "redrum-skuta" på rett kjør. 

Cato tok fatt på bygningsmassen, 
og bygde redrum om til en fantastisk arbeidsplass! 
Ny hensiktsmessig bar,
bakgården, kjøkken og toalett ble oppgradert. 
Og i kjelleren fikk vi helt nytt lager.

Vi brukte pengene som ble til overs,
på bla genialt spritsystem, kaffemaskin, nye kasser og annet viktig utstyr.  





Cato har sveisa nye møbler til redrum 




Æ tok mæ av kontor jobben.
Det va "litt" fjellklatringsprosjekt for mæ.
Æ kunne nemmlig ikke slå på en datamaskin, svare mail, skive plakater
- og nettbank! Ka faen var det? 
Æ har jobba hardt for å finne ut av det.
-og kan i dag oppdatere hjemmesiden vår.

Æ og Cato har gjort vårt beste, 
-vi har våget å være litt "uredd",
-vi har ikke fokusert på alt som kan gå galt.
Og vi har klart å skape noe sammen,
redrum- sånn som vi kjenner det idag
- det er en deilig følelse.





Cato & Vibeke <3 



I 2010 ovetalte han John Arild Svendsen mæ til å begynne på Tae Kwon Do, 
ha-ha egentlig helt vilt å begynne med det som 39 åring.
-men æ hadde veldig løst.
Æ var veldig redd for å dumme mæ ut.
Æ tenkte nok åsså på ka vil "folk" si.
Men John e super pedagog.
-han klarte å lure mæ utpå matta.





Ka e det æ no har gitt mæ ut på ? 



Æ har tenkt 1000-vis av ganga i ettertid, 
på ALT æ hadde gått glipp av,
om redselen hadde fått begrensa mæ.

Æ elske å trene Tae Kwon Do, 
-å sparke & slå e terapi.
Æ kan stå å se ka John gjør, 
det ser super lett ut.
Åsså skal vi prøve.
Hodet forstår, 
-men kroppsdelan heng slett ikke med.

Inni mæ høre æ stemmen som sir:
"gjør ditt beste Vibeke"
-og plutselig en dag får æ til.
DIGGER DEN FØLELSEN!
Streve, feile, være utfor komfortsonen, frustrasjon,
-men ikke gi opp.



Å knuse e helt rått !!!!KICK !!!!


I juni 2012 gikk æ opp til svart belte i Tae Kwon Do, 
-idiotisk bra følelse.




John Arild, æ & Tom Roger gradert til svart, og Fred til rødt.   




Høsten 2012 fikk æ min første kreftdiagnose, 
-kreft i livmorhalsen. 
NO fikk æ virkelig bruk for min erfaring:
"Gjør ditt beste Vibeke"
Det e uansett alt æ kan gjøre.
- resultatet har ikke æ styring over. 







Kreftcellan vet stakkars ikke kæm dæm har bedt opp til dans.




Æ  jobbet helt bevisst for at dagan mine skulle være så bra som mulig.
Være lammi folk som gir energi, 
søke gode opplevelser, gjøre det æ liker, sove, drikke vin.
Og det virket, for æ hadde mest gode dager.
I en vanskelig situasjon.






Bloggen #GlaBeke blir født 




I mars kom kreftdiagnose nr 2, 
denne gangen i skjoldbruskkjertelen. 
-uavhengig av den første kreften.
Det blir nesten som å vinne i lotto først på onsdag, 
så på lørdag.
Det e en teoretisk mulighet for det, 
og det skjedde mæ.
Med min "bagasje", 
- va plan klar også denne gangen. 
æ gjør mitt beste og gir aldri opp.



DET virker,
-og æ lære så mye om å leve.
Æ e så takknemlig for den lærdommen, 
og innsikten æ får. 
Livet blir aldri det sammen igjen,
-heldigvis.

Sist i mai hadde æ eksamen, 
en skriftlig eksamen som dekker alle 7 fag, 
og alle våre 3000 sider med pensum. 







3000 sider pensum e en del bøker å lese.





Æ hang kraftig etter i lesinga, 
og operasjon først i måneden va ikke optimal oppladning.
Æ brukte samme stategi igjen.
Ga vekk facebook passordet mitt, 
stormleste hele dagen, 
og gjorde INGENTING annet enn å lese. 
For mæ var det en opptur å klare å stille til eksamen, 
for det var slett ingen selvfølge.
Studieveilederen min sa at æ kunne søke utsettelse pga sykdom, 
men det kjente æ ble feil. 
-Æ sa æ vil prøve, 
og æ skulle gjøre mitt beste. 







Julia og æ knall klar for eksamen.



Resultatet er ikke kommet enda, 
og det e egentlig ikke så viktig. 
For æ satt hele tiden ut,
-hadde en god følelse da æ var ferdig,
og æ hadde gjort mitt aller beste. 

DET ER GODT NOK, 
for mæ.

- INGEN kan gjøre mere enn sitt beste, 
og vi må "måle" utifra oss sjøl,
-ikke alle de andre. 
Om vi tør å utfordre komfortsonen vår,
og ikke lar redselen for å feile begrense oss, 
da kan vi lære mye,  
-som kan komme godt med senere i livet. 

Vi kan gå glipp av mye,
-hvis vi styre unna alt vi e redd for.
Vi kan ingenting, 
-om vi ikke våge å prøve.

Ganske enkelt,
men allikavel så vanskelig.



Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...