søndag 5. mai 2013

Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?


Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
Kolbein Falkeid



For mæ e det mye godfølelse i blomster 



No e snart ei lang ventetid over,
i morra skal æ opereres for kreft i skjoldbruskkjertelen.
Det er snart 2 månder siden æ fikk diagnosen,
og det har vært utfordrende å vente.
Både for mæ og dæm rundt mæ.

Æ syns vi har vært "go på å vente".

Vi har alle levd så normalt som mulig, 
en vanlig hverdag har vært målet.
Skole, eksamen, fremlegg, trening, tura, en kaffekopp, og den gode samtalen. 
Det har vært ei verdifull, og veldig lærerikt tid.

For er poenget med livet å forvente at lykkehjulet
skal stoppe med gevinst hver kveld? 

Kanskje vi kan tenke annerledes om hva som er gevinst?
- og gjennom det få langt flere dager man er glad for.
Fordi målet ikke er fravær av motstand og krevende hendelser i livet.

Min filosofi er at det er i de mørke dagene livet byr på,
-at vi har mest å lære.
Både om oss sjøl,
- og de rundt oss. 

Denne helga har gjengen vært samlet i Elvegata i Tromsø, 
-i Lisa og Marte sin koselige leilighet. 
Vi har hatt en flott helg ilag <3








Så normal som mulig, 
med studier, strikking, iPhone, tv, godter, brus og mye latter.

Og vi har lagt en plan for dagene som kommer. 









Æ e innlagt på UNN,
og e ute på permisjon i helga.
Mandag morgen kl 7.30 skal æ opereres, 
æ ser frem til å legge det her bak mæ, 
og tenker ikke så mye på selve operasjonen. 
-min "jobb" e jo uansett å bare sove.
Det e æ steike go på.

Mens æ ligg i narkose skal Lisa, Marte og Marius være på Vardesentret,
som ligger i øverste etg på UNN. 
Der er de ventet av kreftforeninga og fagfolk. 

Det blir nok en lang dag for dæm!





Marte og Marius har hatt mye gøy med fotografering i helga








Akkurat no i skrivende stund, 
sitt æ i nydelig varmt solskinn
- å skriv blogg innlegg. 

Nyter et glass rødvin, 
-og stunden.

Det er her mitt lykkehjul har stoppet for kvelden
- det ble sannelig gevinst i dag åsså.









6 kommentarer:

  1. Så fint du skriv om vanskelige emner. Æ tenke du er gevinsten i mange menneskers lykkehjul. Lykke til med operasjonen i morra.

    Klæm :-)

    Helle J. Frischknecht

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Helle :)
      Klæm igjen <3

      Slett
  2. Jeg heier også på deg Vibeke. Midt i din egen tøffe kamp, så gir du så mye til mange rundt deg. Lykke til i morra!

    Klem fra Anne Mari Opgård

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Anne Mari <3 Klæm igjen

      Slett
  3. Lykke til, Vibeke. Æ heie åsså på dæ .

    Klem
    Åshill

    SvarSlett

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien, traff det hær bildet mæ.  For å klare å leve med de vanskelige og tunge dag...