lørdag 27. april 2013

Finnes det engler på jord ?


Det er så mange historier om sykehus, leger og helsetjenester 
-som forteller om hvor dårlig stelt det er i Norges land.

Æ har veldig løst å dele min opplevelse 
-med dokker som leser bloggen min. 







For æ e UTROLIG takknemlig for at æ bor i Norges land, 
og det har æ tenkt på maaaaange ganger mens æ har vært syk. 

Fastelgen min sier :
"vi skal IKKE lure- vi sjekker" 
Dermed sende ho mæ til den ene avdelinga, etter den andre.
På Hammerfest Sykehus og UNN i Tromsø.


I høst hørte æ til på gynekologisk avdeling og poliklinisk kreft avd. på UNN, 
siden æ fikk diagnose kreft på livmorhalsen. 
Og æ traff på suverene mennesker
- som engler på jord, passet de på mæ.
Utredet, forklarte, informerte, trøsta og behandlet.
-med en kjærlig hånd og stort hjerte. 
Det var enkelt å bare "gi sæ over til dæm"

"Gjør det dokker må" sa æ, 
-æ hadde full tillit til at de ville MITT beste.
Det gjorde mæ trygg og avslappet. 

Av og til ble æ oppringt av fastlegen min,
ho lurte på om det gikk bra med mæ, 
og oppfordret mæ til å ta kontakt om det var "noe". 
-Oi, så godt det var.

Så dukker den kula opp...
Fastlegen sier: "vi sjekker." 

Tilfeldighetene ville det slik at æ fikk time samme dag, 
til etterkontroll av "under etg" og kuler på halsen. 
På 2 forskjellige avdelinger, gynologisk avd og urologi/endokrin avd. 
-begge på UNN i Tromsø.

Den ene avdelingen vet ikke hva den andre gjør,
de to avdelingene visste derfor ikke at begge skulle ha inn frk Nilsen på samme dag. 
-men kabalen gikk opp på tidene.
Så for mæ var det greit å slå 2 fluer i en smekk.

Æ va først og tok prøver av kulene,
det ble mange ubehagelige stikk inni kulene som var på halsen min. 
De «merket» mæ med store hvite plasterlapper, 
-der de hadde hentet ut vevsprøver.   
Svarene ville komme etter 1, 2 eller 3 uker.....

Etter det gikk turen videre til den andre avd. for etterkontroll av kreften på livmorhalsen. 
Der ble æ lagt i narkose av sykepleierne, 
og legene "mine" kom inn å sjekket mens æ befant mæ i drømmeland. 

Gynekologisk avdeling meldte om FANTASTISKE resultater.

Men det gjorde ikke urologi/endokrin avdelingen, 
- de fant kreft i kulene mine. 

Med det ble det mange å forholde sæ til, 
og æ begynte å fundere på:
-hvem har den totale oversikt over kroppen min? 

Æ følte veldig på at æ må sjøl følge med/ passe på.
Leite på nett, prøve å forstå, se sammenheng.
Men ikke alt var å finne på nett!

-Hvorfor er det så vondt i tommlene?
-Hva betyr smerten i skuldrene? 
-Hoftene er så stive, det merket æ så godt da æ gikk på ski, men hvorfor er de det? 
-Hvorfor sover æ så dårlig om natten? 

Spørsmålan ble mange, men hvem kan svare mæ?

Det ble veldig slitsomt og styre unna «angst-karusellen», 
æ valgte HELT bevisst og ikke gå inn i den.
Der var det uansett ikke gunstig for mæ å være,
-og ikke for alle dem rundt mæ heller.

Æ jobba hardt med tankene mine.





I morrest skrev æ et brev til "kreft-legen min", 
som æ hadde i høst på gynekologisk avd. 
Æ fortalte ho om denne nye kreften som var oppdaget, 
om situasjonen min med diverse "ondter",
og at æ skulle opereres i mai.
Æ stilte ingen spørsmål, æ krevde ingenting av ho,
-æ bare informerte. 
Og tenkte..
-ho kan ta kontakt om ho vil.

Gjett at det var det æ HÅPA på.

Før forelesninga i morrest, stakk æ innom UNN,
og leverte brevet i resepsjon. 
Spurte om de kunne levere det til "legen min". 

Det gikk 2 timer, så hadde ho ringt mæ.
Æ hadde INGEN forventninger om at ho skulle ta kontakt så snart,
-æ fulgte ikke engang med på telefon.
Ho la igjen beskjed på svarer om å ringe mæ seinere. 

Og det gjorde ho.

Vi hadde en laaaaang samtale, 
hvor ho svarte på alle mine spørsmål. 
Informasjon e utrolig viktig for mæ, 
æ vil vite og forstå. 
Da har ikke fantasien så mye å fundere på.

Og æ blei SÅ beroliget av denne samtalen.
-æ blei så letta, glad og UTROLIG takknemelig.
Tenk at det finnes slike mennesker.
Så heldig æ e som har truffet på en lege som ho.

Den cellegiften æ fikk i høst,
gir svært ofte bivirkning i form av smerter i hender og tær.
Æ har svidd av en del energi, 
 -på å fundere på hvorfor de smertene har vært der.

Vi snakket om ongan mine, 
fordi æ sa at det er mye verre å tenke på redselen æ påføre dæm,
-enn tanken på at æ har kreft.
Ho kom med konkrete, lure tips på ka æ kan gjøre 
-for å gjøre det lettere for dem. 

Ho fortalte at ho hadde sett plasterlappene på halsen min,
da de undersøkte mæ for den andre kreften (da var æ i narkose),
-dermed fikk ho vite at æ var under utredning. 

Men at det er mulig å ha slik uflaks,
-2 uavhengige kreftdiagnoser på under et halvt år!
Det skal nesten ikke være mulig.
Ho kunne ane den totale belastningen som det har skapt for mæ og mine
-bare det fylte hele mæ med VARME.

Vi la en plan sammen, 
operasjon og behandling av skjoldbruskkjertel kreften først. 
-det er et stort nok «prosjekt» i sæ sjøl akkurat nå.

Etter eksamen min, 
og hennes doktorgrad,
-skal ho kalle mæ inn til sæ. 
Og vi skal gå igjennom alle mine spørsmål og symptomer,
undersøke, utrede, informere mæ og ongan.
ALT som æ føle behov for.
-underveis nå, 
må æ ikke nøle med å ta kontakt om noe oppstår.

JA!!!!
-det finnes engler på jord.
Æ har møtt på flere av dæm. 
"kreft-legen" & fastlegen min er 2 av dem.

Æ skal ta med mæ denne innsikten videre i mitt liv
-både i privat og jobbsammenheng. 

Tenk så verdifult om æ kan være en engel på jord, 
når de rundt mæ vil trenge en.





Tirsdag 23. april 2013


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...