søndag 14. april 2013

E musikk medisin?


Noen opplevelser er slik at de «tar» mæ,
de krever hele mæ med tanker, følelser, hud og hår.
Musikk kan ofte virke sånn på mæ, 
og æ elsker de «friminuttene» æ får i slike møter. 

Det e bare mæ & musikken, 
ALT annet er uten betydning. 

Æ har kjøpt mæ ny bil.

Det var viktig for mæ at æ kunne spille musikk over anlegget i nybilen.
-det var faktisk et «must».
Ja, det og fargen. 
Bilen min e RØD.



Rød bil e go´ bil !


Nå for tiden kjører æ en del bil, 
mellom Kvalsund og Hammerfest. 
Gjett at æ koser mæ,
-aleina i bilen, 
vakker natur, fet lyd og musikk som æ vil høre.
Det er perfekt.



#GlaBeke vet å nyte utsikten 




Det er alltid spennende å stifte nye bekjentskaper i musikken, 
enten med nye band eller med nye skiver av band æ kjenne fra før. 
Æ e ei sånn, at æ må bli sikkelig godt kjent, 
og æ tar mæ tid til det. 
Æ blir ofte mere og mere glad i musikken, 
jo mere æ høre på et band eller ei plate. 
-noen gang oppstår ekte KJÆRLIGHET.




Roald Hansen, Firdaposten.... Tabbe! Du kan ikke få med dæ alt på en lytting!
-du aner ikke hva du gikk glipp av nå!



No for tia, hører æ MYE på den siste skiva til El Cuero. 
Æ måtte mote mæ litt opp, for å gå igang med den.
-fordi æ e så utrolig gla i de forrige platan deres.
Det skal litt til tenker æ, for å overgå de.

Men nå er skiva er kjøpt, digitalt på iTunes. 
Og nå holder vi to på å bli kjent.
Sikkelig godt kjent.
Oi-oi-oi for ei plata. 

Første inntrykket var at nå låter El Cuero anderledes, 
denne platen var forskjellig fra den forrige.
Æ vet ikke helt om æ likte det med det samme.
Men vi må jo bli kjent, 
og en runde gjennom alle låtene holder ikke,
for å gjøre sæ opp ei mening. 

Det blir to, tre, fire.....   
ni, ti....  
atten, nitten....

Æ høre Brynjar sin helt spesielle vokal, 
han kunne lett ha fått sunget på sengkanten min.
-og det hadde nok Cato også sagt var helt greit,
for det er noe med Cato & Brynjar.
Himmel for en stemme den mannen har.
Han syng på engelsk,
og æ e ikke tøff nok i engelsk til å forstå alt.
Men æ blir LETT med inni El Cueros musikalske univers.

Det kjennes ut som et lokomotiv som kommer dampende, 
-ikke for å kjøre over mæ.
Nei, det vil ha mæ med på en reise, 
og æ kjenne at æ mer enn gjerne blir med. 

Innimellom blir Brynjar stille,
da er det "bare" alle instumentene som snakker sammen. 
Og det gjør de på en sånn måte, 
at æ kjenner at tårene presser på.
Æ blir helt bergtatt og rørt.
Er det virkelig mulig å snakke så vakkert,
-med gitar, bass og trommer? 
Og kanskje noen flere instrumenter,
som æ ikke har kunnskaper til å identifisere.
Svaret e JA!

Øyvind på gitar e konge, 
det er som han spiller på alle strengene inne i mæ. 
For en følelse det skaper, 
for en stor LYKKE.
Det e HER og NU som gjeld,
og det e stor stæmning.

Bak i El Cuero landskapet groover Tommy på bass,
og Håvard på trommer. 
Åhhh, det e så TØFT,
at æ får øyeblikkelig løst på langt hår....
Æ vil headbange!!!
Men det lar sæ ikke kombinere med bilkjøring.
 - æ e gla æ har solbrillan på!

Av og til skvetter æ til, 
æ har glemt at æ kjøre bil.
Og svingan kommer jævlig fort.
Eller kanskje er det sånn at idiotisk bra musikk, 
bare gjør at gassfoten blir en smule ivrig? 
Æ vet ikke.



El Cuero har spilt flere ganger på redrum



Det æ vet e at æ e nyforelska, i El Cuero.
Vi har hatt et langt forhold allerede.
så skjer det noe,
og følelsan bare blomstrer opp igjen. 
«Victors Justice« virker sånn.

Æ får så løst å kjøre laaaaangt, 
med nyplata høøøøyyt over anlegget.
Æ har ikke løst å komme fram så fort.
Æ vil høre mere og ha friminutt fra alle mine tanker.


Det fine e, at El Cuero spiller på Frysafesten på AKS 27. april. 
Dit skal æ.
Trur du æ glæde mæ? 

Æ bare nevner at all musikk er bedre live enn på plate.

Takk El Cuero for at dokker kan være min lykkepille,
beroligende og smertestillende.

Musikk er medisin <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, legg gjerne igjen kommentar på bloggen min.
Det kan bare gjøres via en datamaskin.

Ett 10 år kan inneholde så mangt

De siste 10 årene har lært mæ  å leve hver dag så godt som æ klare  med det æ står i.  I dag er det 10 år siden æ møtte opp på kreftavd på U...