tirsdag 27. mars 2018

Mamma og pappa


Mine foreldre er av de kjærligste æ vet om <3 


I det forrige blogginnlegget æ skreiv
kunne æ spørre mamma
om ho ville at æ skulle skrive at også ho har fått kreft.

Ho ville at æ skulle skrive om det,
så slapp ho belastningen med å fortelle sjøl.

Ho satt i senga på UNN og leste det innlegget,
mens tåran rant nedover kinnet hennes.

Stakkars mamma mi,
ho var helt nedkjørt av all sykdom i nær familie,
før ho begynte sin egen behandling.



Mamma i kjent posisjon på UNN.



Den her gangen kan æ ikke spørre ho mamma,
for ho vil ikke forstå å svare mæ.

Derfor har æ drøfta med nærmeste familie,
ka som e rett å gjøre.

Siden mamma var selveste
Frk. facebook,
vet æ at mange savne ho der.
Spørsmål i innboksen min forteller oss at mange er bekymret,
og vi velger derfor å fortelle.


Mamma var ferdig behandlet for lungekreft i november,
og resultatene var oppløftende.
Svulsten på ca 8 cm var borte,
stråling og cellegiften hadde tatt knekken på den.



Mamma og mæ, vi e gla for at svulsten hennes e borte. Og æ har vært på kontroll og e stadig like frisk. 



Så gla som vi var!
Endelig kunne vi trekke pusten,
og tenke at mamma var heldig og ble frisk.



Lisa mi og Bestemor hadde mange gode stunder ilag på UNN <3 


Fordi lungekreft svært ofte sprer sæ til hjernen,
fikk mamma tilbud om stråling mot hodet,
for å forebygge at kreften skulle dukke opp der.
Det takket mamma ja til,
og i desember fikk hun 20 strålebehandlinger mot hodet.

Da æ var med mamma til behandling i Tromsø sist høst,
kunne æ merke at ho var blitt litt "glemsk" og forvirret.

Etter strålebehandlingene mot hodet
kunne vi nærmeste merke at dette økte gradvis på.

En søndag morgen ringte pappa mæ,
han var bekymret og ville at æ skulle komme til Slettelva.
Mamma kunne ikke gå mere.

Det var på bryllupsdagen deres først i mars,
og det endte med at mamma ble henta med ambulanse til Hammerfest sykehus.



Mine foreldre <3 


Mamma var på sykehuset i litt over ei uka,
og ble undersøkt alle veier.

Det ble klart at mamma hadde massive og globale skader i hjernen.
CT og MR viste ikke spredning av kreft, eller slag.
Da sto vi igjen med stråleskader etter stråling mot hjernen.

Mamma var også gjennom en omfattende kartlegging av ergoterapaut,
og den viste så stort pleiebehov at ho ikke kan bo hjemme mere.

Vi har mista ho mamma,
men ho lever videre.




Verdens mest omsorgsfulle mamma og bestemor <3



Mamma bor nå på sykehjemmet i Kvalsund,
der hennes egen mor bodde til hun døde for 2 år siden.




Mamma steller for sin mor, slik vi steller for ho no. 



Mamma har ingen innsikt i sin egen situasjon,
det e vi rundt ho som har stor sorg i hjertet.




Mamma er heldigvis helt ubekymret. 


Mamma smiler
og har masse på hjertet når vi e på besøk.
Ho kjenne oss igjen,
men det ho har å fortelle heng ikke helt i hop med vår virkelighet.
Og vi kan dessverre ikke vente at mamma skal bli bedre.



Lisa og Marte synes det e godt å stelle for bestemor, som ho alltid har stelt for dem
 <3

Lisa og Marte på en av mange tura ilag med bestemor, oldemor og oldefar. 




Det e mye som er trist for tiden, men en god latter gjør oss alle så godt.  



Så var det pappa.

Han skulle egentlig igang med sin cellegift,
dagen etter at mamma ble innlagt.
Men kreftlegen valgte å utsette hans behandling,
siden mamma var så syk.
Plan e at han skal starte opp med sin cellegiftkur etter påsken.

Men så ble han innlagt på sykehuset sist lørdag,
foreløpig e han isolert og vi vet ikke helt enda med han.
Vi venter på prøvesvar før veien videre blir bestemt.



Pappa drømte om en is, det ordnet Marius så gjerne til han snille bestefar <3 


Det vi vet
e at han e svært prega av mamma sin situasjon,
og han e veldig nedkjørt etter en lang og heftig sykdomsperiode.



Pappa <3 Vi håper av hele vårt hjerte at vi skal få se dæ i elva til sommeren <3 

torsdag 17. august 2017

Livet handler om å lære seg å danse i regnet

Etter mange heftige år med mye sykdom i familien,
traff det hær bildet mæ. 






For å klare å leve med de vanskelige og tunge dagene,
e æ opptatt av å lage noen gode stunder innimellom.
De gode stundene fungerer som en lading,
for de dagan som er mer krevende.


En dukkert i sjøen med gode venner er forfriskende for både kropp og sjel.
Da  kjenner man at man lever, og det er fint. 


Pappa viser Marte mi kor laksen står i kulpen.
Et rørende bilde som er tatt på en nydelig dag i Repparfjordelva. 


En bestemorklæm e godt <3


Kreft har laga mye krøll for min familie i de siste årene.

I 2012 fikk æ livmorhalskreft, i 2013 fikk æ skjoldbruskkjertel kreft, og i 2014 fikk æ hudkreft.
Det var 3 uavhengige kreftdiagnoser,
og æ var/er heldig som ble frisk av alle.

I 2015 ble pappa syk, han fikk blodkreft.
Det ble et annet perspektiv,
å være nært pårørende til en med kreftsykdom.
Vi i familien fikk mange tøffe dager på sykehuset,
og underveis hadde vi stunder som var gull verdt.
Det var mye latter, og noen dager kom tårene og tunge tanker.




Pappa og Lisa mi er født på samme dag, her feirer dæm 72 og 26 års dager på UNN i Tromsø. 


Pappas kreftsykdom har begynt å røre litt på sæ,
så han har vært ut og inn av sykehuset i 2016 og 2017.
Han behandles nå med cellegift kurer på Hammerfest sykehus.



Virkeligheten kan være hard å ta inn, men det fins noen andre strategier om man foretrekker det...
Æ like å akseptere og være realitetsorientert. 



Men det er ikke alt som e like lett å akseptere,
nokka må æ bruke litt mere tid på.

Nå er mamma også blitt kreftsyk,
ho har fått lungekreft.



5 dager etter at mamma fikk diagnosen lungekreft var ho igang med cellegift på UNN. 



Nå er vi altså i den absurde situasjon,
at pappa får cellegift i Hammerfest, og mamma på UNN i Tromsø.




Frisøren er på besøk på lunge avdelingen. Parykk er temaet. 


Æ e med mamma på UNN, og strikketøyet e selvsagt med


For mamma venter heftig behandling på UNN,
med både stråling og cellegift.
Vi skjønner at det blir tøffe tak,
men legene sier at å bli frisk er målet.
Det er en god plan,
så ønsker vi bare at veien fram dit kan være så enkel som mulig.







Mamma og Pappa ❤️


Mamma har alltid sagt:
" som din dag er skal din styrke være". 
Æ håpe det e sånn for mæ og min familie,
for vi treng litt styrke alle sammen.

Til dokker som treff på mamma og pappa.
Det e fint å gi dæm en klæm,
men det kan være vanskelig å snakke så mye om hvordan det går.
Bare fordi at akkurat nå,
er det sabla vanskelig å være syk,
og samtidig bekymre sæ for den andre.

onsdag 24. mai 2017

Æ e så gla for at det er snø som faller fra himmelen.


Æ e så gla for at det er snø som faller fra himmelen
her æ bor,
og ikke bomber.



I dag våknet æ til nysnø i Hammerfest.

I går rammet terroren Manchester



Æ vente tålmodig på sommeren og midtnattsol i nord,
for den kommer,
det gjør den jo hvert eneste år.
Og de lyse lange sommernettene vil æ ikke bytte vekk med noe,
de er virkelig verdt å vente på.


Skitur på våren er gull for mæ. 

Kunstige blomster tåler fint å stå ute i snøvær. 



Mens æ vente på sommeren,
e æ i full gang med forberedelser.
I blomsterhuset e æ godt i gang med sesongen 2017,
her har æ rota med moll og frø siden februar.




I blomsterhuset e det alltid gode stunder, her glemme æ lett både tid og sted.


Plantene trives i lyset her nord. 


Innimellom får æ besøk i lillehuset,
min guddatter Maya har sagt ho gjerne kan bo der.
Det er stas med kvalitetstid ilag med ho,
som æ trur fylle oss begge med godfølelse.



Maya lukter på den fineste blomsten ho fant. 


I dag skal æ igang med et nytt prosjekt.
Æ skal lage jord og gjødsel av alt matavfallet.
Det skal være enkelt, raskt og uten vond lukt.



Bokashi kjøkkenkompost er et spennende prosjekt. 


I år har æ mange spiselige planter på gang,
salat, basilikum, spinat, basilikum, koriander, gulrot, nepe, tomat og pak choi.
De vil nok trives i bokashi jord.
Æ glede mæ til å prøve dette ut,
og æ kan kjenne på en kriblende forventning.
Det er genialt å ha en hobby som æ trives med,
og vil finne mere ut av.
(det er ikke umulig at det kommer et senere blogginnlegg om bokashi)


Det e tøft å hente salat fra egen hage. 




Æ gidd ikke å la været bestemme hvordan dagen min skal bli.

Æ har vært nok syk,
og lar mæ  derfor ikke "smitte" av værsyka.
Æ lage mæ som regel en god dag,
og det e et solid "immunforsvar" mot snøvær i mai.

For mæ e Hammerfest den perfekte plassen å bo,
her har æ alt æ treng.

Og mest av alt e æ takknemlig for at det bare er snø som laver ned fra himmelen.



Lag en god dag. 










fredag 14. april 2017

En god påske

Påsken i år blir like spesiell som jula var i fjor.

For også påskedagan tilbringes på sykehuset ilag med pappa.
Selv om det e annerledes enn tenkt,
så er det også veldig fint.



Slik vil vi helst se pappa når det er påske <3 


Pappa ble innlagt for 14 dager sia,
og han har hatt vanvittig tøffe dager.
Han har vært ut og inn av intensiven,
for feber og infeksjoner har herja vilt i kroppen hans.
Formen hans har vært helt elendig.


Papper skal helst være stor og sterk, og ikke ligge så svak i en sykehusseng. 




Men min tøffe pappa gir sæ ikke så lett.

No e han tilbake på sengepost,
og formen blir stadig bedre.

I dag har vi gått lange tura (for han),
i korridoran på sykehuset.


Æ kan se kor staheta mi kommer i fra, pappa e en tøffing. 



Æ og han pappa har gode og verdifulle stunder ilag på sykehuset.
Vi kan være stille ilag, og vi snakker om livet og døden.
Vi har samme humor, og innimellom kan vi flire så vi må tørke tåra.
En del ting har æ fått gjort for aller første gang,
blandt annet testa barberhøvel på bart,
og ordna med oksygenflasker.

Innimellom sover han,
og æ sitt stille i stolen og strikker.




Æ har gjort mæ klar til å besøke pappa på sykehuset



I dag hadde æ med god smoothie til han,
laga på blå- tytte- og multebær.
Bæra har han sjøl har plukka til mæ,
for at æ skulle bygge opp mitt immunforsvar.
Det er spesielt å bruke de for å lage styrkedrikk til han,
og det e så fint at vi kan vise omsorg for hverandre.

Påska ble helt klart ikke slik som æ hadde tenkt,
men det er påske med mening å være ilag med han pappa.


Pappa og mæ 




søndag 17. juli 2016

Når drømmen blir virkelighet

Det e min siste studieuke,
og æ tar bussen til universitetet.
Denne dagen har æ bunaden på mæ,
for vi skal ta klassebilde.


Helt ferske barnevernspedagoger 

Bussen kjøre Stakkevollveien,
det e den samme ruta æ har gått mange ganger på tur til forelesninger.
På Stakkevollan er det mye næringsvirksomhet,
bland annet e der to begravelsesbyrå.
I dag passere vi de med bussen,
det setter igang tanker hos mæ.





Æ begynte i 1. klasse høsten 2012.
Spaserturen til universitetet,
var perfekt start på dagen for mæ.
Egentid som ble brukt til refleksjoner,
over eget liv og studiet æ gikk på.
På den andre samlingsuka,
fikk æ min første kreftdiagnose.
Livmorhalskreft.
Æ ble behandlet på UNN i Tromsø,
med 30 strålinger og 6 cellegiftkurer.
Sykehuset tilpasset behandlingene,
og æ var i høvelig god form.
Det gjorde at æ kunne fullføre høstsemestret,
nesten uten fravær.
Og kreften ble "kverka".



Stråling. 


Æ var sikkelig redd,
for at æ ikke skulle klare å henge med på utdanningsløpet.
Alt æ drømte om,
var å bli frisk,
fullføre skolen,
-og få mæ en jobb.

Våren 2013,
hadde vi den 7. samlingsuka.
-og det va da æ fikk min andre kreftdiagnose.
Kreft i skjoldbruskkjertelen.


Æ ble operert på UNN.


Æ tenkte aldri at æ skulle dø av kreft,
men når æ gikk forbi de begravelsesbyråan,
ramla tankan i hodet mitt.
"Lure på om vi må ha kontakt med de snart?".

Det var ørsmå mikroøyeblikk,
som ei klo
-høgg dæm tak i mæ.
Før æ kobla fornuften inn,
og styrte tankan elegant forbi egen gravferd.
Min tid skulle ikke være over nå.

På bussen den her dagen tenkte æ,
"dokker fikk ikke tak i mæ".


I bunad på universitetet.


Æ kom mæ forbi 3 kreftdiagnoser,
og no e æ ferdig utdannet barnevernspedagog.
Det føles ut som æ har tatt 2 bachelorgrader,
en på universitetet og en på sykehuset.



Vi fikk rose og kopp på avslutningsdagen. 


Begge vil være svært nyttig,
når æ no skal ta fatt på neste kapitel i mitt liv.

I morra blir drømmen min virkelighet,
æ begynne i fast jobb som miljøterapaut.

Æ storglæde mæ til en ny hverdag.


Takk for nå UIT, det har vært mange fine dager hos dokker. 




fredag 15. april 2016

Hva tenker du på?

Forskerne sier vi tenker ca 60 000 tanker,
i løpet av et døgn.
De hevder også at 85 % av disse er bekymringer,
så da tenke æ at det e på sin plass å spørre:
"Hva tenker du på?"



Det e best å tenke gode tanker



I mitt forrige blogginnlegg fortalte æ om
at vi nå hadde valgt å avslutte redrumsaken.
Vi blir derfor ikke å anke dommen,
om å tilbakebetale 97 000,
til redrum sitt konkursbo.
Innlegget kan leses HER.
Selv om vi ble saksøkt og dømt,
føle vi oss lite skyldig.

Den her uka,
har æ kjent mye på,
at så lett var det ikke,
-å bli kvitt redrumsaken.

Cato har tatt l00 000 i lån,
og bostyreren har fått beløpet sitt overført.
Sånn sett er saken avsluttet,
men...


"Fy F..... 97 000 e MYE peng" 


Vi er slett ikke ferdig med saken,
før alle pengene er tilbakebetalt.
Det er 5 år,
eller 60 måneder,
med 1800 kr i avdrag.

Skitt, det e MYE peng.
Tenk dæ en parkeringsbot på 500 kr,
-dette tilsvarer 200 slike.

Det er nå det blir spennende,
for mæ.
For æ kjenne at dette tankespinnet,
ikke gjør mæ bra.

Legg på at æ ikke har jobb,
da er det til å bli sprø av.



Det e nyttig å trene på tanker. 



Æ skjønne at æ har en jobb å gjøre,
æ må finne andre tanker,
de som kan løfte dagen min.

Når dagan mine blir tøff,
blir æ skjerpa på ka æ tenke på.
Og æ trur,
som med fysisk trening,
-at æ blir sterkere av tanketrening.


Min terapi



Det e egentlig ganske enkelt,
-tenk mere på det som er godt å tenke på.
-gjør mere av det som er bra å gjøre.
-vær mere lammi de som er fin å være ilag med.



Æ har vært på fin tur i dag, ilag med tvillingan og Zoe. Hunden Zoe ba så pent om å få være med, at det fikk ho. 

Noen tar energi, og noen gir energi. 



Æ ser på det kjipe i dagen min,
som en klump i magen.
Om æ går å tenke på det,
føle æ at æ "mate" klumpen.
Den blir større,
-og det vil æ ikke.
Æ vil gi næring til det gode i dagen.

Eller du kan tenke at
dagsdosen på energi er 1 liter.
Ka velger du å slå vekk på det
som kjennes som problem?

Det som du kanskje ikke får gjort så mye med uansett,
selv om du bruke hele literen på det som plager.

Dæsken æ blir gjerrig da,
verre en når æ stod med målebeger og brennvinsflaskene på redrum.

Æ velge å bare gi noen dråper til trøbbel.
Og noen dager har vi kanskje ikke en liter med energi,
da blir det enda viktigere å velge hvor du bruker kreftene.



Så sant.


Derfor prøve æ,
å tenke på noe annet,
-det som skaper godfølelse i mæ.
Sånn får æ e mye bedre dag.



LIVET! Vi får noen slag, men ka gjør vi med dæm? 



De 97 000 vi har tatt i lån,
skal betales tilbake i ei faderlig fart,
for å bli FERDIG med redrumsaken.
Det er ikke bra å tenke på alle avdrag,
over 5 år.

Men uten jobb,
er det vanskelig å betale.

Så da måtte æ finne på nokka,
og det har æ gjort.

Æ va begynt å samle ei "bestemorskiste",
med små strikkaklær.
Men æ blir ikke bestemor enda (trur æ),
så da kan æ heller selge det æ har laga.

Æ vet at æ må strikke mye for å komme til
97 000.
-men vet du ka?
Det orke æ ikke å tenke på!
For mæ e det gull å gjøre noe,
åsså med det som e vanskelig.
Så da gjør æ det.

HER e linken til min lille butikk:
https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10153770525140756.1073741836.674130755&type=1&l=1c310d5121


En liten strikkebutikk blir født


Æ tenke mest, når dagan e vanskelig. Det e mye læring i det som e heftig. 




Mamma og pappa

Mine foreldre er av de kjærligste æ vet om <3  I det forrige blogginnlegget æ skreiv kunne æ spørre mamma om ho ville at æ skull...